Gasskonferansen 2022:

Biogass i EUs taksonomi

EUs taksonomi har betydning for finansiering og rapportering både for små og store bedrifter. Hva er konsekvensene for biogassbransjen?

OLE PEDER GIÆVER

OSLO (Biogassbransjen.no): – Hensikten med taksonomien er å kanalisere mer kapital til grønn produksjon, og at grønn produksjon skal få bedre betingelser. I praksis vil det komme an på hvordan investorer og banksektoren bruker informasjonen, de ordentlige resultatene vil vi først få se neste år, sier Nina Lillelien.

Hun er samfunnsøkonom i NHO, og har tidligere jobbet med energipolitikk i Finansdepartementet, og med analyse av norsk og europeisk energi- og klimapolitikk i Hydro. Lillelien holder innlegg om taksonomien under Gasskonferansen 2022.

– EUs taksonomi for bærekraftig finans er et klassifiseringsverktøy for bærekraftige investeringer. Den gir rapporteringsforpliktelse for store, børsnoterte selskap, som må opplyse om deres aktivitet oppfyller taksonomikriteriene. Disse skiller seg fra vanlige bærekraftsvurderinger, og man ser på investeringskostnader, driftskostnader og inntekter.

Finanssektoren har egne rapporteringsforpliktelser som skal si hvor mye av eksempelvis et investeringsfond som består av investeringer som oppfyller taksonomikriteriene. Disse vil basere seg på bedriftenes egenrapportering. Hensikten er blant annet å påvirke hvem som skal få såkalte «grønne lån».

Biogass-kriterier

Taksonomien har også kriterier for bærekraftig biogassproduksjon til bruk i transport, og for produksjon av flytende biobrensel.

– Bruk av biomasse fra jordbruk og skog må oppfylle bærekraftskriteriene i fornybardirektivet, og det skal ikke brukes mat og fôravlinger i produksjon. Selskapene må dokumentere at klimagassutslippene i produksjon er minst 65 prosent lavere enn med fossile brensler, sier Lillelien.

Rapporteringsplikten slår inn hvis et selskap er børsnotert og har over 500 ansatte. Om noen år vil det gjelde alle børsnoterte selskap, og alle med over 250 ansatte. Det er fortsatt stort i norsk sammenheng. I Norge er 100 selskap omfattet per i dag.

– I biogassbransjen er det nok mange som ikke har forholdt seg til dette fordi de ikke er omfattet, men det er også fritt frem å rapportere frivillig. Det er mulig slik informasjon vil bli etterspurt fra banker og andre interessenter, sier Lillelien.

Naturgassproduksjon er ikke omfattet av kriteriene, fossil energi regnes ikke som bærekraftig i taksonomien. Men det er mye fokus på fornybar gass, både biogass og hydrogen. Lavkarbonløsninger skal få utslippene ned i produksjon og forbruk.

– EU-målene vil kreve formidable investeringer i biogass

Gjenstår å se effekten

– Den direkte konsekvensen av taksonomien for bedrifter er per i dag vanskelig å overskue for alle bransjer, fordi man ennå ikke har sett taksonomien i praksis. Om det vil påvirke etterspørselen etter biogass fordi andre nedstrømsforbrukere endrer sitt forbruksmønster gjenstår å se, sier Lillelien.

En utfordring for biogassbransjen er at taksonomien forutsetter bruk av nullutslippskjøretøy, der biogasskjøretøy ikke regnes med fordi de har lokale punktutslipp, og også kan gå på fossil gass. I norsk politikk har det kommet signaler om at biogass og nullutslippsløsninger skal sidestilles.

– EU-definisjonen er at man ikke kan bruke biogass i kjøretøyet, siden det er lokale utslipp selv om gassen i et livsløpsperspektiv er nullutslipp, sier Lillelien.

– Det har vært påtrykk fra bransjen for å få endret dette.

Opprinnelsesgarantier for biogass i Norge?