Heia biogass!

Mitt innlegg, «Nye tider for biogass», har vakt stort engasjement. Det er bra.

STATSSEKRETÆR RAGNHILD SJONER SYRSTAD (AP), KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET

I utformingen av klimapolitikken framover står vi overfor mange valg. Store og små, noen vanskeligere enn andre. Elektrifisere Melkøya, eller pålegge å bruke karbonfangst i stedet? Bygge solcellepark eller la skogen stå og binde karbon?

I mylderet av vanskelige valg har regjeringen en felles rettesnor: å få mest valuta for pengene. Mål nummer én er å bruke skattebetalernes penger på en måte hvor vi får mest mulig utslippskutt på kort og lang sikt for pengene.

En viktig del av dette er å støtte opp om innovasjon fordi det bidrar til kostnadsreduksjoner og til at nye teknologier blir tilgjengelige. Ny teknologi er dyr og komplisert først, men med tid og læring faller kostnaden. Derfor må vi heie fram ny teknologi!

Som samfunn må vi innovere og utvikle ny teknologi i et rekordtempo dersom vi skal begrense global oppvarming til 1,5 grad i tide. Med et slikt ønsket innovasjonstempo på speed, krever det mye av oss å følge med i timen.

Vi må tåle at det som i dag ser ut som vinneren, kanskje ikke er det i morgen. Hva hadde du sagt i 2018, dersom du har dagens informasjon og fikk råd om å kjøpe deg en hybridbil eller dieselbil? Du kunne spart deg for mang en dyr reisekilometer over bilens levetid dersom framdriften heller var elektrisk.

På veien mot netto null vil det bli mange vinnere, mange nesten-vinnere og noen tapere. Det er omstillingens natur.

Vi politikere skal ikke velge disse, men innrette statlig støtte slik at den billigste og beste teknologien blir nettopp det den fortjener og å være: en vinner! Da er det viktig å ha en balansert innsats mellom ulike sektorer og teknologier.

I retningslinjene for statsstøtte skriver EU-kommisjonen følgende:

«Basert på den nåværende markedsutviklingen, forventes disse teknologiene (kjøretøy på gass) å ha et betydelig lavere potensial til å bidra til å redusere klimaendringer og redusere luftforurensning, sammenlignet med renere og mer innovative alternativer, og de forventes derfor å unødvendig vri konkurransen ved å fortrenge investeringer til renere alternativer og kan dermed føre til innlåsing av mobilitetsløsninger som ikke er i tråd med 2030- og 2050-målene»

Å se inn i glasskula er ikke en enkel øvelse. Her har EU gjort det. De endrer statsstøtteregelverket for å forhindre innlåsing i relativt lite konkurransedyktige løsninger. Biogasskjøretøy står på den lista, noe som vitner om at det finnes billigere og bedre løsninger for mobilitet på vei. Endringer i statsstøtteregelverket må vi forholde oss til.

Men regjeringen heier fremdeles på biogass og innsatsen vår vil nå være fullt fokusert på å øke produksjonen. For å få til dette trengs det innovasjoner og kostnadsreduksjoner. Får vi til dette blir det igjen mer biogass tilgjengelig i markedet.

Hvor biogassen til slutt havner avhenger av hvor betalingsvilligheten er størst. Den betalingsvilligheten reflekterer nok hvem som har gode og hvem som har dårlige alternativ til å bruke biogass. På den måten finner biogassen sin rette eier.

Flere aktører ber om dialog om hvordan vi kan få prisene ned, ned, ned. Det ønsker regjeringen velkommen og tar gledelig i mot innspill i det kommende arbeidet vårt med å lage en plan for å utvikle helhetlige verdikjeder for biogass.

Les Sjoner Syrstads opprinnelige innlegg her: 

Regjeringen: – Nye tider for biogass