Bransjestemmer
Kronikkforfatterne Johanne Sæter Houge (Norges Bondelag) og Ingvar Kvande (NORSØK).

Bondens rolle må vektlegges om biogass skal lykkes 

Norsk biogassproduksjon står ved et viktig veiskille. Enten lykkes vi med å skape en sirkulær, fornybar verdikjede for biogassproduksjon i Norge. Eller så blir det en puslete minisatsning med noen få ildsjeler der store volum av råstoff til biogassproduksjon blir sendt ut av landet og Norge må importere biogass tilbake.

Etterspørselen etter biogass i Norge har aldri vært større. Våre naboland Sverige og Danmark har satset stort på biogass og bondens rolle i verdikjeden.

Vi må ha et bredere fokus enn å maksimere gassproduksjonen, og legge til rette for at alle ledd i verdikjeden kan høste fordeler.

– Bonden er viktig både som leverandør og kunde i verdikjeden, sier forsker Ingvar Kvande. Det betyr at hele verdikjeden inkludert leverandører og myndigheter må forstå bondens behov om biogass-satsningen skal lykkes.

Bondens gull blir ressurs for hele samfunnet 

Gjødsel er bondens gull og en av de viktigste ressursene i matproduksjonen. Mye tyder på at den også blir en viktig ressurs i fremtidens energimiks. Ideen bak biogassproduksjon er da også hentet fra landbrukets egne prosesser. En biogassreaktor er som en høyteknologisk kumage der naturlig forekommende bakterier fordøyer organiske råstoff som husdyrmøkk om til tre produkter:

  • Metan (Biogass)
  • Karbondioksid
  • Biorest som blir til gjødsel – bondens gull

I tillegg til husdyrmøkk finnes det store mengder råstoff fra storsamfunnet som kan utnyttes i biogassproduksjonen. I fiskeriene finnes det for eksempel store mengder restråstoff, som i tillegg er rike på essensielle næringsstoffer som fosfor. Om man klarer å skape en god verdikjede kan dette bety store mengder fornybar energi, samtidig som landbruket blir mer selvforsynt med sirkulær gjødsel. Usikker tilgang på mineralressurser og økende gjødselpriser peker mot en framtid der resirkulering av næringsstoffer via biogassproduksjon blir mer lønnsomt og forutsigbart.

– Bioresten som gjødsel vil bli like verdifull som energiproduksjonen på sikt, spesielt med innslag av næringsstoffer fra blå næring, sier Inge Hoemsnes som er gårdbruker og eier av gårdsbiogassanlegg. Egen produksjon av energi og økt tilgang på sirkulære gjødselressurser gir meg nye muligheter til å utvikle og sikre drifta i et urolig marked.

Kvalitetssikring av biorest avgjørende 

En sunn og næringsrik jord er bondens viktigste ressurs, og grunnlaget for all matproduksjon. God gjødselkvalitet er en forutsetning for at bonden klarer å vedlikeholde jordhelsen og produksjonsgrunnlaget, spesielt når råstoffene kommer fra kilder utenfor landbruket. Dette betyr at biogassprodusentene må ha kontroll på næringsinnhold og uønskede fremmedstoffer i bioresten som går ut til bonden. Uten dette vil det bli vanskelig å lykkes med å sluse inn store mengder organiske restråstoff fra storsamfunnet. Bonden med sin travle hverdag må kunne vite at gjødselen holder mål når den skal brukes. Dette betyr sannsynligvis et testregime som sjekker det industrielle restråstoffet når det går inn og ut av produksjonen.

Uoversiktlig regelverk hindrer framvekst 

Offentlige instanser må bli flinkere til å samarbeide om regulering av biogass. Bygging av biogassanlegg medfører at søker må dokumentere og rapportere til kommune, Statsforvalter, Mattilsynet og DSB, for å nevne noen. Regelverket tolkes ofte ulikt i de ulike institusjonene.

Dette går utover behandlingstid, kostnader og fremdrift. Det er riktignok viktig at regelverket gir mulighet til å stoppe prosjekter som ikke er godt planlagt eller utredet. I dag er regelverket så spredt og usammenhengende at det skremmer mindre aktører fra å etablere seg. I Norge er ressursene og geografien spredt slik at vi må legge til rette for både store og små anlegg.

Bygg verdikjeden før ny teknologi 

Biogassanlegg er kostbare og må produsere jevnt om de skal være lønnsomme investeringer for samfunnet. Utvikling av ny teknologi og løsninger står høyt på agendaen til bevilgende myndigheter. Dette blir fort et dyrt og tidskrevende sidespor. Vi bør heller skape verdi for samfunnet på en mer effektiv måte ved å først skape gode verdikjeder med eksisterende teknologi.

Vi trenger at ny teknologi testes ut for å utvikle verdikjedene, men det bør heller legges opp til at anleggene videreutvikles og tilleggsfinansieres etter første byggetrinn. Det er først når anleggene er kommet opp at nye funksjoner og muligheter for å gjøre verdikjeden enda mer sirkulær byr seg frem.

Bevilgende myndigheter som Enova, Innovasjon Norge eller nyoppstartede Bionova bør innrettes for å bistå med dette. Det er essensielt å tilpasse virkemidlene slik at gårdbrukeren tjener på investeringen, samtidig som at man har en god plan for håndtering og kvalitetssikring av biorest.

Risiko og gevinst ved industriell produksjon 

Gårdbrukeren går inn i verdikjeden med sine viktigste produksjonsmidler i potten – egen gjødsel og matjord. En gårdbruker som leverer til et større biogassanlegg leverer en vare som har verdi både i form av gassproduksjon og som stabiliserende faktor i anlegget.

Gårdbrukeren får tilbake gjødsel basert på hvilke andre råstoff som brukes i tillegg til husdyrmøkk. I en sunn verdikjede kan dette være et produkt med høyere gjødselverdi enn det man ga fra seg.

Her må avtaleverket ta hånd om verdier for næringsstoffinnhold slik at dette blir forpliktende og forutsigbart. Per i dag så eksisterer det et støtteprogram i Landbruksdirektoratet for gjødsel som leveres/brukes i biogassanlegg. For gårdsanlegg tilfaller tilskuddet bonden, mens større anlegg ofte gjør avtaler som resulterer i en fordelingsnøkkel der støtten deles mellom gårdbrukeren og anleggseier.

Biogassproduksjon er relativt nytt i Norge. For å skape grunnlag for sunne verdikjeder bør man etablere et støtteprogram utenfor jordbruksavtalen som tilfaller anleggseier. Tilstrekkelig med midler i potten vil gi handlingsrom til å videreutvikle den industrielle modellen samtidig som man har ressurser til å kvalitetssikre bioresten samtidig som gårdbrukeren får betalt i tråd med innsatsen.

Risiko og gevinst ved å bygge gårdsanlegg 

Ved etablering av eget gårdsanlegg er gårdbrukeren i større grad prisgitt leverandørene som bygger anlegget. Det er meget stor interesse for salg og etablering av slike anlegg. De som har tid til å se an markedet litt bør gjøre det.

Kompetanse og teknologi er på et helt annet nivå enn for 5-10 år siden. Likevel er biogass på gårdsnivå fortsatt såpass krevende at det passer best som den som er motivert og klar for å bruke en god del tid på egen opplæring og alt som etablering av anlegg innebærer. Bruk tid på å vurdere eget anlegg. Norges vel, NORSØK og NLR tilbyr biogasskurs og har etablert en egen rådgivningstjeneste for fornybar energi for å bidra med uavhengig rådgivning i forbindelse med forprosjektering og drift av gårdsbiogassanlegg.

Disse har fått støtte til gårdsanlegg i år

Hva skal til for å øke antall gårdsanlegg?

Sandra Borch: – Jeg mener biogass på gårdsanlegg er framtida

 

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Biogassbransjen.no

Ikke biogass-fritak på riksveier

Tord Araldsen, Biogass Oslofjord

– Flere fyllestasjoner for biogass

Daniel Hovdahl, Scania
Nyheter fra Small Step Media nettverket
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.