Bransjestemmer
FOSFOR: Viktige næringsstoffer og energi fra kommunale slamanlegg.
Foto: Bernt Rostad/Flickr

Fosfor fra avløpsvann blir god gjødsel

Kommunale renseanlegg vil nå gjenvinne mer av disse verdifulle ressursene, som er mangelvarer på verdensbasis.

Næringsstoffer fra avløpsvann, som fosfor og nitrogen, kan gjøre god nytte som gjødsel.

Forskere er i gang med å finne ut hvordan de kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren. Dette er formålet til EU-prosjektet Wider Uptake.

– Det er ikke nødvendigvis teknologien det står på. Vi har flere løsninger for å gjenvinne ressurser fra avløpsvann. Barrierene ligger ofte i regelverket og manglende forretningsmodeller, forteller prosjektleder Herman Helness i Sintef.

Prosjektet er et samarbeid mellom vann- og avløpsselskap, forskningsinstitusjoner og privat næringsliv i fem land.

LES OGSÅ: Biogass kan gjøre Norge selvforsynt med fosfor

Skal gjenvinne mer fosfor

Vann-, avløps- og renovasjonsselskapet IVAR IKS i Rogaland deltar som demo-prosjekt. I samarbeid med bedriften HØST verdien i avfall AS utvinner de fosfor av slam til gjødsel- og jordprodukter og biogass til energi.

– Tidligere handlet avløpsrensing i hovedsak om å fjerne organisk materiale og verdifulle ressurser gikk tapt i prosessen. Nå jobber vi mot å gjenvinne næringsstoffene i stedet for å slippe dem ut i sjøen, forteller Leif Ydstebø, som er fagansvarlig for slam og biogass ved IVAR.

Når slam tas ut av avløpsvannet, inneholder det både nitrogen og fosfor, men ikke nok til at det kan brukes som fullgjødsel.

For å gjenvinne enda mer av fosforet er planen å utvinne stoffet struvitt, som inneholder både fosfor og nitrogen, fra slammet.

– Vi skal installere ny gjenvinningsteknologi på renseanlegget og da må vi først teste ulike metoder i laboratoriet og finne den som passer best for vårt anlegg, sier Ydstebø.

Målet er å gjøre driften av renseanlegget mest mulig lønnsom for eierne, som er tolv kommuner i Rogaland.

 

Om Wider Uptake

EU-prosjektet Wider Uptake er et samarbeid mellom vann- og avløpsselskap og privat næringsliv i fem land. Målet er å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren. Prosjektet får midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Vil påvirke lovverket – og bøndene

Slamgjødsel kan bare brukes til korndyrking, ikke på gress.

– Markedsundersøkelser blant kornbønder viste at mange i utgangspunktet var negative til slambasert gjødsel, men da de fikk vite at prisen ble lavere enn for annen gjødsel, ble de likevel interessert, sier Erik Norgaard, mikrobiolog og leder for forskning og utvikling ved HØST.

Han forteller at krav i gjødselvareforskriften også gjorde det vanskelig å omsette på en lønnsom måte.

Blant annet var det krav om å varsle kommunelegen ved bruk av slamgjødsel, noe som var med på å øke skepsisen blant bøndene.

– Dette kravet fikk vi dispensasjon fra, etter langvarig arbeid med forvaltningen, forteller Norgaard.

Forutsigbare rammevilkår er nødvendig for å utvikle nye produkter og handelsavtaler. Teknologien utvikler seg raskere enn reglene og forskriftene, men det er en stor risiko å investere når reglene ikke er forutsigbare.

Norgaard vil også påvirke bøndene til å bli mer interesserte i jordhelse.

– Organisk gjødsel er noe annet i dag enn for få tiår tilbake. Avløpsnettet er fornyet, og med færre kobberledninger blir det mindre tungmetaller i avløpsvannet og slammet som vi lager gjødsel av. Nå kan norske bønder trygt gå over til organisk jordbruk, sier Norgaard.

Fosfor er global mangelvare

IVAR og HØST ser også store muligheter for eksport og har de siste seks årene levert mye gjødsel til Vietnam.

Moderne landbruk er nemlig helt avhengig av å gjødsle med fosfor for å produsere nok mat.

I Norge har vi nok fosfor i jordsmonnet, men slik er det ikke i resten av verden. Derfor er det god ressursbruk å gjenvinne fosfor og eksportere gjødselen.

Artikkelen er produsert av Sintef og først publisert på Forskning.no.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Biogassbransjen.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere