Det trengs makt i de foldede hender

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen må be til høyere makter for å innfri klimamålene.

leder

Det var noe symbolsk i at statsråden foldet hendene da han mottok Miljødirektoratets 530 sider lange rapport om hvilke tiltak som må til for at Norge skal kutte nok utslipp til å innfri Parisavtalen. Utgangspunktet er bekmørkt. Med dagens politikk vil Norge bare ha kuttet 27 prosent av utslippene i 2035. Det er halvparten av hva vi har forpliktet oss til.

Selv ikke Miljødirektoratet tror lenger at vi vil nå 2030-målene.

«Omstillingsmålet (55 prosent reduksjon) er en viktig milepæl og vår oppdaterte analyse viser at gitt rask styrking av klimapolitikken kan målet nås i 2033», skriver Miljødirektoratet i rapporten.

Direktoratet er tydelig på at tiden da Norge kunne kjøpe seg ut av klimautfordringene er over. Når alle land skal kutte klimagassutslipp blir tilgangen på kvoter lavere og prisene høyere. Derfor må kuttene i større grad tas på norsk jord. Og det krever politisk handlingskraft og både dyre og upopulære tiltak.

Skal Norge klare klimamålene må det gjøres betydelige innhogg i allerede stramme statsbudsjett. Det blir mildt sagt en tøff drakamp. Kostbare klimatiltak er ikke populært i velgermassen. Spesielt ikke i et land der klimaskepsisen er stor. Når flere av klimatiltakene også rammer middagsbordet, klesskapet, ferieplaner og garasjen blir oppgaven uoverkommelig.

Andreas Bjelland Eriksens forgjenger ble flyttet til Utenriksdepartementet for å skape fred på jord.

Det er noen som har en enkel jobb.