Bransjestemmer
Arne Haarr er avløpsekspert i Norsk Vann. Foto: Norsk Vann.

Oslofjorden: Jobben må gjøres skikkelig!

Det går for sakte med å redde Oslofjorden, heter det i Miljødirektoratets rapport som ble overrakt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tirsdag.

Årets rapportering til Oslofjordrådet viser at det gjøres en betydelig innsats på mange av innsatsområdene i planen. Selve gjennomføringen av tiltakene går imidlertid for sent sett i forhold til regjeringens ambisjon.

Det er forståelig at mange er utålmodige, og at en derfor synes det går for sakte med å gjøre tiltak som trengs for å redde Oslofjorden. I for mange år har dette hastverket vært fraværende, både hos sentrale forurensningsmyndigheter, regionale myndigheter og lokalt. Heldigvis er det nå en felles forståelse av utfordringen og enighet om hvilke tiltak som vil bedre situasjonen, og det gjøres et godt grunnarbeid for å få på plass infrastruktur, renseløsninger, kompetanse og kapasitet.

For det er ingen liten jobb som skal gjøres. For de fleste kommunene utgjør de investeringene som skal gjennomføres den største enkeltinvesteringen de noensinne har gjort. Investeringene vil påføre innbyggerne betydelig økte utgifter til vann- og avløpstjenestene. Derfor er det helt nødvendig at det gjøres forsvarlige og grundige prosesser, som leder til gode beslutninger både for innbyggerne og for miljøet.

Dette er avanserte prosessanlegg, med kostbart og plasskrevende teknisk utstyr.

Det tar tid å planlegge, prosjektere og bygge et renseanlegg. Dette er avanserte prosessanlegg, med kostbart og plasskrevende teknisk utstyr. Mer avanserte anlegg krever mer kompetente medarbeidere for å drifte behandlingsprosessene, og det vil ofte være hensiktsmessig å slå sammen flere mindre anlegg til ett større felles anlegg, slik det planlegges i Lier, Asker og Drammen. Slike felles løsninger krever etablering av mange kilometer med overføringsledninger. Samarbeidsprosesser som dette tar tid, og ofte kan lokalisering av anlegg være en krevende utfordring. Ikke alle innbyggere ønsker et renseanlegg i sitt nabolag. Vårt kalde klima og krevende topografi gjør dessuten at løsninger må tilpasses lokale forhold. Avløpsrenseanlegg kan derfor i liten grad «masseproduseres» basert på anlegg og prosesser i andre land.

Anlegg og ledningsnett som planlegges og prosjekteres i dag skal helst vare i 100 år. De skal ikke bare løse dagens utfordringer, men må også ta høyde for hvordan klimaet utvikler seg, befolkningsutvikling og bosettingsmønster, næringsutvikling og type industri som vil belaste avløpssystemet, osv.

Kommunene er godt i gang med å planlegge for prosesser og investeringer som skal gjennomføres. Det innebærer bl.a. å søke om utslippstillatelse, i tråd med forventningene fra statsforvalterne. Til dette må det foretas omfattende undersøkelser og analyser, som både krever tid og kompetanse, som for øvrig mange kommuner strever med å rekruttere.

Derfor er det lurt om kommunene kan samarbeide om disse utfordringene. Da hjelper det med klok koordinering fra regionale og statlige myndigheter, som muliggjør og helst effektiviserer slikt samarbeid.

Heldigvis sitter ikke kommunene stille og venter på miljømyndighetene.

Sammen med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) og 22 kommuner rundt Oslofjorden, gjennomfører Norsk Vann en innovativ anskaffelsesprosess som skal lede fram til det som er kalt «Fremtidens renseanlegg». Her jobbes det ut en felles oversikt over behovet i regionen, hva de konkrete utfordringene består i, for deretter å lytte til hvordan markedsaktørene ser for seg at fremtidens renseanlegg kan realiseres.

Nye renseanlegg vil generere mer slam

I et annet samarbeidsprosjekt med LUP har 13 kommuner vest for Oslofjorden gått sammen om å se på mulighetene innen slambehandling. Nye renseanlegg vil generere mer slam, og det er viktig å se på hvordan avløpsslam kan utnyttes som en ressurs, med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon som også kan skape ny grønn næringsvirksomhet.

Ved å utfordre markedet og la leverandører vise hva som er mulig å få til, får kommunene bedre løsninger, mer effektive tjenester og mer for pengene. Innbyggerne får bedre produkter og tjenester, og samtidig lokal og nasjonal næringsvekst. Og ikke minst får vi bedre løsninger for miljøet, også i et langsiktig klimaperspektiv.

Nevnes kan også at Norsk Vann raskt stablet på beina et digitalt kurs i nitrogenfjerning, med mål om å øke kompetansen hos anleggseiere, rådgivere og andre aktører om teori og metoder for nitrogenfjerning. Her har mange kommuner allerede deltatt og er dermed bedre i stand til å løse oppgaven.

Om noen skulle sitte igjen med et inntrykk av at kommunene drar bena etter seg i det viktige arbeidet med å redde Oslofjorden kan dette hermed avkreftes. Hele bransjen er like utålmodig som regjeringen etter å nå målet om en ren fjord full av liv. Jobben er imidlertid for viktig til å ta snarveier som øker faren for kostbare feilinvesteringer.

Kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport

 

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Biogassbransjen.no

Er biogassindustrien gode nok på sikkerhet?

Cecilie Drange, Sandcatch Solutions

Ikke rør biogassbilen min!

Mats Eklund, Linköpings universitet
Nyheter fra Small Step Media nettverket
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.