Utfordringer ved den biosirkulære økonomien

Det grønne skiftet gjør at organiske avfallsfraksjoner skal resirkuleres og nyttiggjøres som bioressurser inn i en biosirkulær økonomi. Den teknologiske innovasjonen og utviklingen på gjødselvareområdet går med sjumilsstøvler. Mattilsynet ønsker å spille på lag med næringen og veilede slik at det blir enklere å gjøre rett.

Seniorinspektør Linnea Wang, Mattilsynet avdeling Vestfold

I denne kronikken vil jeg ut fra min erfaring med tilsyn med gjødselvareområdet prøve å klargjøre hvilke regler som finnes og hvordan man skal forholde seg til disse.

Ved etablering av nye biogassanlegg eller ved utarbeiding av prosjektsøknader er det smart å involvere Mattilsynet tidlig i prosessen for å gjøre riktig fra start.

Bioresten fra et biogassanlegg er en ressurs som kan nyttiggjøres som organisk gjødsel eller jordforbedringsmiddel i landbruket. Gjødselvareforskriften og animaliebiproduktforskriften er de to mest aktuelle regelverkene som styrer fremstilling og omsetning av bioresten. Andre regelverk gjelder avhengig av hvilke bioressurser som inngår i substratblandingen. Ansvaret for at bioresten er i samsvar med regelverket og trygg i bruk ligger hos biogassanlegget.

Krav til bioresten som gjødselvare

Kvalitetskravene til bioresten fremgår av forskrift om gjødselvarer av organisk opphav (gjødselvareforskriften). Før omsetning til landbruket kan starte, må bioresten være registrert som gjødselvare hos Mattilsynet, og følges av en varedeklarasjon. Det er krav til hygienisk kvalitet, grenseverdier for innhold av tungmetaller og fremmedlegemer som plast, metall og glass. Bioresten må være stabilisert for å unngå luktplager under lagring og ved spredning. Anlegget skal legge frem analysebevis og annen nødvendig dokumentasjon ved kontroll fra Mattilsynet.

Biogassanlegg som tar imot animaliebiprodukter må godkjennes av Mattilsynet

Utbruddet av kugalskap i Storbritannia på 1990-tallet førte til et felles EU-regelverk som skal sikre trygg bruk av animalske biprodukter til ulike formål og forhindre nye, alvorlige dyrehendelser.

Ethvert biogassanlegg som tar inn matavfall, husdyrgjødsel, fiskeensilasje og lignende må godkjennes av Mattilsynet etter forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet til konsum (animaliebiproduktforskriften).

Godkjenning gis når biogassanlegget innfrir kravene i animaliebiproduktregelverket. Betinget godkjenning kan gis i oppstartsfasen i inntil seks måneder for å sikre at alle krav er i orden. Kravene er beskrevet i Mattilsynets veileder for biogassanlegg.

Biogassanlegg som kun omdanner matavfall, eller matavfall blandet med husdyrgjødsel, melk og lignende som eneste animalske biprodukter, kan søke Mattilsynet om å bruke alternative omdanningsparametre for hygienisering. Det må dokumenteres at biologisk risiko reduseres tilstrekkelig.

Animaliebiprodukter kan inngå i gjødselvarer etter hygienisering

Animaliebiprodukter deles i tre kategorier etter risiko for spredning av dyresykdommer. Kun kategori 2- og 3-materiale kan inngå i gjødselvarer.

Biogassanlegg, som bruker standard metode for hygienisering, kan omdanne animalske biprodukter i kategori 3, eksempelvis matavfall. Substratet kvernes til maksimalt 12 mm partikkelstørrelse og varmebehandles ved 70 grader i 60 minutter. Animalske biprodukter i kategori 2 skal i utgangspunktet trykksteriliseres. Substratet kvernes til maksimalt 50 mm store partikler og varmebehandles i 20 minutter til en kjernetemperatur på minimum 133 grader og 3 bar trykk. Dette er vurdert som den tryggeste måten for å sikre at smittestoffer ødelegges.

Husdyrgjødsel er kategori 2-materiale og kan hygieniseres på samme vis som kategori 3-materiale ved bruk av standard metode. Biogassanlegg som ikke hygieniserer husdyrgjødsla før omdanning kan spre bioresten etter samme regler som for ubearbeidet husdyrgjødsel innad i samme fylke.

Bruk av fiskeensilasje og fiskeslam som substrat i biogassanlegg

Fiskeensilasje av død fisk er et ettertraktet substrat i biogassanlegg. Norge fikk godkjent og tatt inn metode K (fiskeensilasjemetoden) i EU-regelverket, som et alternativ til trykksterilisering. Metoden går ut på at fiskemassen kvernes til maksimalt 10 mm partikkelstørrelse og deretter syrebehandles ved høyst pH 4 i 24 timer før varmebehandling ved 85 grader i 25 minutter. Anlegg som er godkjent for å bruke metode K må ha en lukket produksjonslinje som sikrer at fiskeensilasjen er behandlet separat før sammenblanding med annet biogassubstrat.

Fiskeslam er interessant som gjødselvare og består av fôrrester og ekskrementer uten rester av død fisk. Fiskeslam er ikke et animalsk biprodukt, men reguleres av gjødselvareforskriften. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har konkludert at fiskeslam kan spre sykdomssmitte. Ettersom regelverket ikke tillater at gjødselvarer sprer sykdomssmitte, må fiskeslam gjennomgå hygienisering og stabilisering. Mer informasjon finnes på Mattilsynets nettsider.

Krav til biogassanlegg som omdanner animaliebiprodukter til gjødsel

Biogassanleggene må dokumentere gjennom sitt internkontrollsystem at de etterlever animaliebiproduktregelverket. Anlegget skal ha vurdert risiko for uønskede hendelser i prosessen sin og kartlagt de kritiske styringspunktene. Det skal være kontinuerlig overvåking av hygieniseringstrinnet for å sikre at ubehandlet substrat ikke passerer gjennom anlegget. Umiddelbart etter hygieniseringen skal det prøvetas for E. coli for å dokumentere at varmebehandlingen fungerer. Før utkjøring til mottaker skal bioresten også prøvetas for Salmonella for å dokumentere at anlegget har rutiner for å unngå rekontaminering av bioresten. Ved analyse av hygienisk kvalitet skal anlegget sende inn en representativ prøve som laboratoriet tar ut fem delprøver av for analyse. Det er nulltoleranse for Salmonella, mens visse nivåer av E. coli er tillatt.

Animalske biprodukter utenom kjøkken- og matavfall skal følges av et handelsdokument under transport. Leverandør, transportør og mottaker skal ha en kopi hver for å sikre sporing. Det er krav om at register over alle handelsdokument oppbevares i minst to år.

Transportører av animalske biprodukter og biorest må være registrert hos Mattilsynet. Konteinerne skal merkes med kategorien til biproduktet eller bioresten. Transportøren må ha rutiner og loggføre rengjøring av transportkonteinerne.

Risiko ved bruk av vegetabilske avfallsfraksjoner

Biorest med innhold av vegetabilsk avfall skal ikke spre alvorlige plantesjukdommer, eksempelvis potetcystenematoder, potetkreft og løkhvitråte. Kravet fremgår av forskrift om plantehelse. Risikoen øker om plantematerialet er importert. Smitte kan følge med vanlig kjøkken- og matavfall, men risikoen for spredning av plantesjukdommer er vurdert som lav. Vitenskapskomiteen for mat og miljø anbefalte en egen for- eller etterbehandling av vegetabilsk avfall med spesielt høy risiko ved levering til biogassanlegg, som hygieniserer ved standard metode. Avfall fra potetindustri og løkpakkerier ble pekt ut å ha spesielt høy risiko for smittespredning. Vegetabilske avfallsfraksjoner som skal destrueres på grunn av ulovlig bruk av plantevernmidler eller andre fremmedstoffer, skal ikke mottas når bioresten skal brukes til gjødselvare.

Aktsomhetsplikten og risiko ved nye typer råstoff til gjødsel

Råstoffene som inngår i bioresten må ha en reell gjødsel- eller jordforbedringseffekt og bruken må være helsemessig trygg for miljø, mennesker, planter og dyr. Aktsomhet innebærer å begrense og forebygge at bioresten inneholder skadelige mengder av organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer. Etter Matloven skal anlegget også utvise aktsomhet slik at det ikke oppstår fare for utvikling og spredning av planteskadegjørere eller smittsomme dyresjukdommer.  Aktsomhetsplikten oppfylles ved at anlegget foretar en grundig vurdering av risiko forbundet med hvert råstoff. Ved mottak og behandling av nye typer bioressurser kan Mattilsynet be om forskningsbaserte risikovurderinger av råstoffet, analyseresultat og lignende.

Kommende endringer i gjødselregelverket kan ha innvirkning på biogassanleggene

Det ble foreslått i utkastet til ny gjødselvareforskrift i 2018 at dagens gjødselvareforskrift deles i to forskrifter. «Gjødselvareforskriften» vil forvaltes av Mattilsynet og regulere produksjon av gjødselvarer, produktkvalitet og omsetning. «Gjødselbruksforskriften» skal forvaltes av kommunen og regulere bruk og lagring av gjødsel.

De viktigste endringene vil være at det blir registreringsplikt for alle gjødselprodusenter, inkludert produsenter av råvarer og tilsetningsstoffer. Det innføres grenseverdier for tillatt innhold av arsen i råvarer og gjødselvare. Bioresten kan maksimalt inneholde 2.5 gram plast per kilo tørrstoff. Råstoffer som ikke står oppført i positivlista, eksempelvis fiskeslam fra saltvannsoppdrett, må søkes godkjent hos Mattilsynet.

Mattilsynets oppdrag er å sikre helsemessig trygg mat og drikkevann, samt fremme god helse hos planter, dyr og mennesker. Det er alltid smart å avklare hvilke regelverk som gjelder for et prosjekt før store investeringer foretas.