Nyheter
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide besøkte Jæren Biogass mandag. Foto: Ole Peder Giæver/Biogassbransjen.no.

Barth Eide: – Tror veldig på biogass

Les vårt bredt anlagte intervju med klima- og miljøministeren: * Rammevilkårene i Norden * Økt bruk og produksjon av biogass * Hvor skal gassen brukes * Enovas rolle * Sømna Biogass.

Under ministerrådsmøte for klima- og miljøministrene i de nordiske landene på Island forrige uke tok Espen Barth Eide initiativ til en diskusjon om rammevilkårene for biogass i Norden. Nå skal det nedsettes et ekspertutvalg.

– Alle de nordiske landene gir ganske mye støtte til biogass, men vi gjør det på ulike trinn. Mens vi har gitt mye på brukssiden har Danmark og Sverige gitt mye til produksjon. Det har gitt rare incentiver til å flytte gassen rundt over landegrensene. Biogass har etter hvert begynt å bli en kjent, god løsning, og etter hvert kanskje kommersielt interessant. Så vi skal se om vi kan samordne virkemidlene mer. Vi ble enige om at vi prinsipielt sett kanskje burde ha mer sammenfallende virkemidler, og skal sette ned en ekspertgruppe som skal se på det, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til Biogassbransjen.no. Vi fulgte ham på rundreise i Stavanger denne uken.

Møtet mellom de nordiske klima- og miljøministerne fant sted under Nordisk ministerråd på Island torsdag.

– Det er første gang problemstillingen har vært tatt opp i det forumet. Ekspertgruppen skal se på de ulike ordningene, om de gir noen uønskede incentiver og om de kan bli mer harmonisert.

– Er dette en oppfølging av stortingsvedtakene om harmonisering av rammevilkårene for biogass i Norden?

– Jeg tok det opp fordi jeg syntes det var riktig, men det har vært et tema som har vært oppe en del. Harmonisering kan gå flere veier. Det betyr ikke bare at vi trenger å bli som dem, det kan også være at de blir som oss. Men det ser ut til å være et problem at ordningene treffer ulikt. Du kan få lyst til å dra mye av produksjonen til Danmark, for så å selge biogassen til bruk i Norge. Det er ikke optimalt. Det er utrolig viktig å justere den statlige politikken til endret volum, endrede kostnader og endrede inntjeningsmuligheter. Elbilpolitikken er snart helt vellykket, fordi incentivene gjennom mange år har gjort at flertallet kjøper elbiler. Der er vi ikke på biogass, men når du nærmer deg det tidspunktet er det lurt å se på virkemidlene på tvers.

– Men vil du si man nærmer seg det tidspunktet for biogass?

– Det går vel den veien. Vi ser en økende etterspørsel. Jeg tror veldig på biogass, men det er viktig at all energi går til riktig bruk. Det felles målet må være å avkarbonisere energibruken. For alle praktiske formål må fossil ut, da må noe annet inn. Men hva som skal inn i summen av fjernvarme, direkte elektrifisering, batterier, biogass, biodrivstoff, hydrogen og ammoniakk må tilpasses et slags hierarki.

– Det virker som om Enova og Regjeringen signaliserer at biogass heller bør brukes i skipsfart og industri enn til landtransport?

– Det er riktig. Det er fint med biogass i veitransport, men vi ser at utviklingen av batterier er begynt å komme så langt at man begynner å få lang rekkevidde selv på store trailere. For et par uker siden var jeg på EUs miljøministermøte i Sverige. Der stilte toppledelsen i Scania og Volvo, som begge hadde budskapet at fremtiden for lastebiler er batterier på sikt. Det er ikke noe galt med å bruke biogass, men det er ikke sikkert det er hovedsporet. Med skipsfart og industri har man en veldig voksende etterspørsel.

– Volvo Norge og Grønt landtransportprogram sier til oss at for de tyngste lastebilene som trenger lengst rekkevidde er diesel og biogass de kostnadseffektive alternativene i dag?

– Det vi fikk se i Sverige var ordentlig fullstørrelse lastebiler med 250-300 km rekkevidde på batteri. Hver gang man får ny teknologi er det første folk tenker at den skal brukes akkurat som tidligere, før man får et nytt mønster rundt det. Det ledelsen i Volvo formidlet til oss er at de tror fremtiden for lastebil er batteri. Dette burde ikke være noe problem for biogassbransjen. Vi skal jobbe for at det blir etterspørsel etter mye mer. Hvis man nå faller ned på Sjøfartsdirektoratets forslag om biogass i Verdensarvfjordene vil det i seg selv gi en voldsom vekst i etterspørselen.

– Men tror du det finnes tilstrekkelige volumer i dag til å betjene skipsfart og industri?

– Jeg har ikke inntrykk av at det produseres nok til å forsyne all den skipsfarten som kunne gått på biogass, nei. Det er et argument både for å produsere mer og for å kanalisere det den veien. Det har vært en betydelig utrulling av biogass i landtransport. Det er bra, men når det gjelder å stimulere til ny innovasjon tror jeg det går mot enda tyngre ting enn lastebiler. Det gjelder å styre den viktigste energikilden biogass er til de områdene hvor den trengs mest, der vi foreløpig ikke har ammoniakk og hydrogenløsninger på plass.

– Et argument fra bransjen er at i skipsfart og industri vil biogass erstatte fossil naturgass som allerede har en viss klimagevinst, mens i landtransporten erstatter den diesel?

– Naturgass er bedre enn olje, men fortsatt et betydelig klimaproblem. Et skip som går på naturgass får ned utslippene sammenlignet med diesel eller tungoljeskip, men det er fortsatt bare cirka 25 prosent. Det er bra, men ikke den endelige løsningen.

– Jeg regner med at alle som har kjøretøy som går på biogass vil fortsette å bruke dem, og jeg er sikker på at noen flere vil kjøpe. Men hvor man skal sette inn innovasjonen og videre bruk av biogass tror jeg går mer på tyngre ting enn lastebiler. Du får pakket mer strøm inn i et batteri enn for fem år siden, du får smartere motorer som bruker strømmen mer effektivt, og du får flere ladestasjoner for lastebiler.

– Jeg er veldig for biogassdrevne lastebiler, og veldig for mange ting Enova ikke støtter. Det betyr ikke at alt som er bra skal støttes av Enova.

– De fleste som bygger anlegg i dag sier de er avhengige av Enova-støtte. Enova vekter innovasjon 50 prosent og energi per støttekrone 50 prosent. Dette kan skape problemer for anlegg som vil bruke tradisjonell utråtning og substrater som gir mindre energi, men har stor klimagevinst?

– Det er en så rask utvikling nå på alle disse feltene at det er viktig at innovasjonsmidlene må være litt i forkant av utviklingen og dra markedet med seg. Enova har i vår tid vokst 40 prosent, men selv om de får mye penger må de hele tiden spisse bruken mot det som er fronten til enhver tid.

– Men vil det ikke fort bli sånn at du sitter igjen med en masse pilotanlegg og eksperimenter?

– Det er ikke vårt inntrykk. Det er mange andre virkemidler også, for eksempel en jevnt økende karbonpris. Nå skjer det mange ting. ETS, kvotesystemet, utvides til transport. Det betyr at det blir dyrere med fossile utslipp i hele Europa. En rekke ulike virkemidler gjør det stadig mindre gunstig å forbli fossil. Stadig flere krav vil favorisere null- eller lavutslipp.

– Energitransisjonen mot utslippsfritt krever både elektroner og molekyler. Da må strømmen produseres utslippsfritt, og du må finne erstatningsmolekyler som er utslippsfrie. Så må du passe på at du bruker riktig energi til riktig bruk.

– Hva skal til for å få opp biogassproduksjonen i Norge?

– Det ligger først og fremst i å få opp etterspørselen, sørge for teknologiinnovasjon, gode distribusjonssystemer, og å tilrettelegge for at markedet i større grad velger dette produktet.

– Uten å forskuttere endelig konklusjon vil Sjøfartsdirektoratets forslag om biogass som løsning på Verdensarvfjordene i seg selv bety en betydelig økning i biogassetterspørselen, og i seg selv vil gjøre det mer aktuelt å produsere den. Så må du se på om effekten av ulik innretning på ulike lands subsidier er et problem som kan løses med harmonisering. Etter hvert har biogass fått en økende oppmerksomhet i EU, og veldig mye av energitransisjonen blir drevet derfra.

– Vi har et tilleggsmotiv for å utvikle mer biogass, ved å fjerne møkka til kuene. Derfor bør vi legge til rette for en oppskalering.

– Av anlegg som går på husdyrgjødsel?

– God biogassproduksjon forutsetter at du blander ulike substrater og finner frem til de optimale blandingsforholdene.

– Innovasjon Norge var ute før jul og støttet Sømna Biogass med store summer. Der er det noe skvis med Enova?

– Det som skjedde der tror jeg vi skal finne en løsning på. Det er et veldig godt prosjekt eid av bøndene i Sør-Helgeland som alle er for. De endte med å søke Enova først, og fikk tilsagn fra Innovasjon Norge. Den opprinnelige planen var støtte fra Enova og grønt lån fra Innovasjon Norge. Da Enova ga tilsagn om støtte på 60 millioner kroner var det under den eksplisitte forutsetningen om at de ikke skulle søke annen statlig støtte. Det er ingen vond vilje her, men med Innovasjon Norge-støtten endrer bildet seg litt i forhold til andre konkurrenter. Det jobber vi med å prøve å få dem og virkemiddelapparatet til å nøste opp i. Jeg vil veldig gjerne at de skal lykkes, for det er akkurat slike prosjekter vi trenger mer av. Det er likevel sånn at vi har noen regelstyrte ordninger som gjør at du må oppgi annen statlig støtte når du søker en statlig etat. Her ble det et litt utilsiktet problem vi må nøste opp i.

– Vil Innovasjon Norge eller Bionova bli en kilde til støtte også for store anlegg som skal drive på husdyrgjødsel?

– Sømna Biogass har både Innovasjon Norge og Enova vurdert som støtteverdig, så sånn sett er svaret ja. Men støtteordningene må avstemmes mot hverandre. Paradokset var at de opprinnelig ikke hadde tenkt å få støtte, men et lån. På en måte fikk de mer enn de ba om. Vi skal ikke gå inn og ordne med enkeltsøknader, men vi ser på om man kan finne en løsning som løser opp den knuten. Jeg har vært der og besøkt dem, jeg heier på det, synes det er et veldig bra prosjekt og håper det blir mange sånne.

– Hvorfor vil dere ikke sette et nasjonalt mål for produksjon av biogass?

– Vi har et generelt nasjonalt mål om å få utslippene ned, og alle skal med. Det viktigste sett fra mitt perspektiv er at du får et energisystem som leverer på det. Derfor har vi gått bort fra sektormål på alle ting. Vi presenterer hvert år i Grønn Bok hvilke virkemidler som er de mest effektive for å få det hele til å gå opp. Vi håper det blir produsert mest mulig, men det blir for granulært hvis vi skal lage enkeltmål for hver sektor.

– Jeg synes det er utrolig spennende og utrolig bra å bruke denne ressursen, og det er et veldig fint produkt som fort kan gå inn i eksisterende verdikjeder. Det skal fortsatt litt innovasjon til før du har storskala drift av skip på ammoniakk, men du vet at biogass virker her og nå.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Biogassbransjen.no

Ikke la klimaengasjement skape problembytter!

Mats Eklund, Linköpings universitet
Nyheter fra Small Step Media nettverket
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.