Når det grønne skiftet kolliderer med den tredje statsmakten

JOHN GÖRANSSSON

Dette er en lederartikkel fra vår svenske søsteravis Avfall2Resurs.

Det har brutt ut panikk i alt fra borettslag til statlige kontorer siden EU-domstolen avviste Sveriges avgiftsfritak for biogass. Man kan lure på hvorfor. Rettens standpunkt var kjent for to år siden, og dommen ble avsagt i desember i fjor. Det burde vært god tid til å forberede de berørte på det som skulle komme. Er respekten vår for den dømmende makten så svak at vi ikke bryr oss før saken er et faktum?

I desember i fjor slo tribunalet til EU-domstolen fast at kommisjonens vedtak om skattefritak fra 2020 var i strid med EU-retten. Vedtaket burde vært utredet mer, mente tribunalet, etter at en tysk biogassprodusent hadde klaget på det svenske avgiftsfritaket. Regjeringen hadde lyktes i å utsette det uunngåelige et år, men nå falt dommen.

Bedrifter som rammes er for eksempel industribedrifter som bruker gass fra det vestsvenske naturgassnettet til oppvarming, både av lokaler eller i industrielle prosesser, samt kommuner som gjenvinner biogass fra sine avfallsanlegg og bruker gassen til å produsere strøm. som forbrukes i egen drift, eller varme til oppvarming av egne lokaler.

– En rekke borettslag, ideelle foreninger og trossamfunn vil også bli berørt, sier Titti Campalto, fungerende enhetsleder i det svenske skatteverket.

Tre milliarder i refusjon

Det svenske skatteverket har årlig gitt fradrag eller refusjon til rundt 700 selskaper på litt over 1,5 milliarder svenske kroner. Dommen gjelder skattefritak gitt av det svenske skatteverket fra 2021 og utover, så selskapene risikerer å måtte betale over 3 milliarder svenske kroner i tilbakevirkende skatt.

Først da dommen tre måneder senere ble rettskraftig fortalte Skatteetaten at skattefritaket var over, umiddelbart, og at det kunne bli snakk om refusjon.

– Vi analyserer for tiden hva dommen betyr for spørsmålet om vi må inndrive beløpene som tidligere ble bevilget ut fra dagens regelverk. Så snart det er klart, vil vi publisere informasjon på nettsiden vår, sier Titti Campalto.

Tatt på senga

Biogassprodusenter, bønder, transportfirmaer, politikere og mange andre interessenter ser ut til å ha blitt fullstendig overrumplet av dommen og konsekvensene den får. Man kan spørre hvorfor. Svaret er nok at vi i Sverige ikke er vant til at domstoler kan gå inn og endre politiske avgjørelser. Når det skjer, har politikerne som regel strategier for at dommen skal gjøre minst mulig skade.

Da rettens avgjørelse kom, hadde regjeringen allerede klart å utsette saken i ett år, noe mange ser ut til å ha tolket som at Sverige har «sluppet unna».

Sånn fungerer det ikke i Brussel. Der kan EU-domstolen i praksis tvinge fram endringer i lovverket, og da haster det. I Sverige kaller vi media for «den tredje statsmakten», etter Riksdagen og regjeringen. I de fleste andre EU-land er media den fjerde statsmakt, etter Riksdagen, regjeringen og domstolene.

Det er andre gang på kort tid at EU-domstolen skaper bråk i Sverige. For over seks år siden ble det avklart at garantipensjonen for personer født i 1938 eller senere, med garantipensjon eller overgangspensjon, skulle kategoriseres som en minsteytelse etter EU-regelverket. Den kunne altså bare utbetales til de som er bosatt i landet som yter ytelsen. Sveriges høyeste forvaltningsdomstol avgjorde i 2018 at EU-domstolens avgjørelse skal anvendes i Sverige.

Riksdagen forsinket det uunngåelige gjennom en provisorisk lov, som lullet de titusenvis av «fattigpensjonister» som har flyttet fra Sverige inn i falsk trygghet. Først i juni 2022, midt i valgkampen, fortalte pensjonsmyndigheten at fritaket var over. Da var det mye liv hos Svenskar i Verden og andre organisasjoner, som ikke en gang forsto at det var EU-domstolen og ikke Riksdagen som hadde tvunget frem endringen. På engelsk heter reaksjonen deres «Barking up the wrong tree».

Svenske medier og politikere må rett og slett venne seg til at beslutningene deres kan overprøves og at de ikke kan vrikke seg ut av dommen. De kan til og med, i det minste utad, måtte like det. Vi ønsker ikke en orden hvor Sverige blir kjent for regelmessig å bryte EU-reglene og deretter klager på dommene. Beslutningstakerne må også innse at svenske tolkninger av EU-retten ikke alltid holder mål i retten. Lær av Systembolaget og Swedish Match, som i mange år har klart å navigere den svenske unntakslovgivningen gjennom blindsoner. Uten taktikken deres hadde vi blitt kvitt både snusen og alkoholmonopolet for lenge siden.

Når vi jobber med det grønne skiftet må vi i enda større grad forstå at det ikke er media, men domstolene, som er EUs tredje statsmakt. Nå handler det ikke om snus eller alkohol, men om planetens fremtid. Hvorvidt EU-domstolens avgjørelse er riktig eller ikke kan selvsagt diskuteres. Men vi kan ikke trosse den tredje statsmakten.

Landwärme-dommen: – Svenske biogassprodusenter kan bli utslettet

Krever gjeninnføring av skattefritaket

– Svensk biogass trenger en redningsaksjon