Verdikjeder fra gård til gass

Etablering av Bionova kan bli et avgjørende viktig verktøy for å nå utslippsmålene fra jordbruket. Gode verdikjeder må sørge for at det lønner seg for bonden, samtidig som produsentene av biogass får råstoff til en konkurransedyktig pris.

Marianne Langvik, Manager Commercial & Sustainability, Biokraft AS

Det er både god klimapolitikk og næringspolitikk og legge til rette for verdikjeder som oppnår økt norskprodusert bærekraftig biogass, samtidig som klimautslipp fra jordbruk, skogbruk og havbruk reduseres kraftig. Etableringen av Bionova kan bidra til å skape sirkulære verdikjeder som sørger for økt lønnsomhet og klimagassreduksjoner i primærnæringene, samtidig som det produseres mer norsk grønn energi. Gjort på riktig måte, kan Bionova bli et politisk kinderegg.

Årsaken til at disse verdikjedene ikke vokser frem av seg selv handler om kostnader, logistikk og incentiver. Det må lønne seg for bonden å bruke gjødsel til biogass, samtidig som det må lønne seg for de kommersielle biogassprodusentene å foredle råstoffet fra gårdene. Vi vil ha all den husdyrgjødselen vi kan få, men det kan ikke være et underskuddsprosjekt. Det en ingen som kan drive butikk over tid på den måten. Vi trenger derfor å tette dette hullet i verdikjeden.  Sagt enkelt; hvis vi får husdyrgjødsel levert på døra er vi klare til å ta imot hvert kilo som kommer, og restråstoff fra vår produksjon går motsatt vei tilbake til gårdene. Dersom denne utfordringen løses av Bionova vil det etableres sirkulære verdikjeder som bidrar til økt lønnsomhet i primærnæringene, samtidig som produksjonen av norsk biogass økes. Slik kan vi som land få økt bruk av husdyrgjødsel og både Norge, biogassbransjen og jordbruket vil få reduserte klimagassutslipp. Det er klokt å innse at småskala biogassanlegg på hver eneste gård ikke vil være løsningen dersom vi skal få sterke sirkulære verdikjeder som gjør det mer lønnsomt for bonden, samtidig som klimautslipp kuttes.

Bionova må etableres på en måte som stimulerer de riktige prosjektene raskt. Det innebærer at det er effektive og ubyråkratiske prosesser for å avgjøre de ulike søknadene, samtidig som faste og tydelige kriterier må ligge til grunn for tildelinger. Kriterier som bør være bærende for godkjenning av søknader hos Bionova kan blant annet være kostnadseffektivitet for utslippskutt, forsterkning av finansielle rammevilkår for bøndene, og utløsning av privat verdiskapning. Tydelige kriterier vil medføre ubyråkratiske og transparente prosesser for søknader, og levering av resultater.

Rent finansielt bør Bionova organiseres på samme måte som Enova. Det vil føre til tilstrekkelig kapitalisering av Bionova, og rask gjennomføring av de riktige prosjektene. Potensialet som ligger i biogass og de sirkulære verdikjedene er enormt. Dette kan bidra til at Norge når våre klimaforpliktelser innen 2030, samtidig som det vil styrke bondens økonomi. Det krever imidlertid at gode prosjekter realiseres raskt, og det krever en klok finansieringsmodell. Heldigvis har Enova-modellen vist at dette er en farbar vei, så valget bør være enkelt for politikerne

Det er med store forhåpninger vi som kommersiell biogassprodusent ser på etableringen av Bionova. Vi trenger råstoff, og bonden trenger bedre økonomi og større utslippskutt. Muligheten for å realisere et politisk kinderegg har sjeldent vært større. Vi må bare sørge for at vi ikke snubler på oppløpssiden, og gjør Bionova mindre viktig og relevant enn det fortjener å bli.

Kronikken er tidligere publisert i Nationen.