Miljødirektoratet svarer Biogassbransjen.no
På lederplass i forrige uke utfordret Biogassbransjen.no Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro på flere punkter. Her er direktørens tilsvar i sin helhet.
I sin lederartikkel 10.mars gir Biogassbransjen uttrykk for frustrasjon over rammebetingelsene for biogass generelt og reglene i kommende forskrift om utsortering av avfall generelt og spør meg om vi har tilstrekkelig kompetanse og ressurser i forvaltningen.
Les den opprinnelige lederen her: Kjære Ellen Hambro – hva skal vi gjøre spør markedsaktørene?
Jeg er glad for Biogassbransjens utålmodighet på vegne av biogassen! Biogass er et «kinderegg» som løser miljøutfordringer i begge ender. Det som ellers ville blitt avfall, utnyttes som ressurs for produksjon av biogass, og biogassen erstatter fossil energi og bidrar til reduserte utslipp av klimagasser. Dette er bra, og vi heier på biogass!
I vårt forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften om utsortering av matavfall, park- og hageavfall og plastavfall får kommuner krav om å sortere ut bioavfall og plastavfall og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning. For park- og hageavfall stilles det et generelt krav til utsortering, mens det for matavfall stilles krav om at kommunene må oppnå en gitt utsorteringsgrad i 2025, 2030 og 2035.
Bedrifter, offentlige etater og organisasjoner og andre næringsdrivende som produserer avfall som ligner husholdningsavfall får kun et generelt krav om utsortering av bioavfall og plastavfall og levering av det til materialgjenvinning.
Å regulere utsorteringsgrad konkret for hver enkelt av alle aktørene i næringslivet som genererer avfall ville kreve detaljert innsikt i avfallsmengder og typer hos hver virksomhet. Det ville være svært krevende å følge opp, både for myndighetene og den enkelte virksomhet.
Men avfallet skal sorteres, og anlegg som tar imot avfall til behandling, får plikt til å sørge for materialgjenvinning. Forskriften er en viktig del av Norges overholdelse av EUs rammedirektiv om avfall med svært ambisiøse krav til utnyttelse av ressursene i avfallet for å støtte opp om en sirkulær økonomi.
Forskriften vil øke mengde og tilgang til avfallsbasert råstoff til biologisk behandling i Norge. Det er først og fremst veldig bra for biogassbransjen!
FNs bærekraftsmål handler blant annet om å stoppe klimaendringene og om bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Biogass er nettopp kinderegget som kan bidra på begge disse bærekraftsmålene.
I 2020 leverte vi et kunnskapsgrunnlag til Klima- og miljødepartementet om mulige virkemidler for økt bruk og produksjon av biogass i Norge. Gjennom slike oppdrag gir vi råd til politikerne som så bestemmer rammebetingelsene. Deretter er det vår jobb å forvalte vedtatt politikk. Statsforvalteren er miljømyndighetenes forlengede arm ute i landet. Vi veileder dem og er klageinstans på deres vedtak.
Dere spør om vi har tilstrekkelig kompetanse og ressurser: Miljøutfordringene er grenseoverskridende, komplekse og sammensatte. De krever innsats internasjonalt, nasjonalt, regionalt, lokalt og på tvers av sektorer.
Miljødirektoratet har dyktige og faglig kompetente medarbeidere, samtidig må vi hele tiden gjøre tøffe prioriteringer for å få «endene til å møtes». Vi jobber med dette hver dag gjennom den omfattende oppgaveporteføljen vår.
LES OGSÅ:
Miljødirektoratet er bekymret over egen kapasitet
Miljødirektoratet kartlegger virkemidler for biogass i Norden
Miljødirektoratet: – Bransjen bør forberede seg på EU-krav
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!