Bransjestemmer
Når Yaras CO2-produksjon går mot slutten åpner markedet seg for andre aktører, som biogassprodusenter. Yara på Herøya. Foto: Ludvig Gundersen.

Marked for grønn CO2 fra biogassanlegg?

Jon Hovland er sjefforsker i SINTEF Industri. Foto: SINTEF.

CO2 er en klimagass, men er også en livsnødvendig gass og har mange bruksområder. I dag kommer hovedmengden av den CO2 som brukes fra bruk av fossile råstoffer og energi. I Norge er ammoniakkfabrikken til Yara i Porsgrunn den største leverandøren av CO2. I ammoniakkprosessen omdannes først lette hydrokarboner og vanndamp til hydrogengass i en prosess som kalles dampreformering. Deretter reageres hydrogenet med nitrogengass til ammoniakk. Biproduktet fra dampreformering er CO2. Gassen distribueres av Nippon Gases, og mange har nok sett de hvite tankbilene deres på veien.

Det er grunn til å tro at markedet etter hvert vil etterspørre grønn CO2. Yara planlegger etter hvert å gå over til hydrogen fra vannelektrolyse i ammoniakkfabrikken. Da er det slutt på CO2 som et biprodukt. Det er nok noen år til, men vil etter hvert åpne markedet for andre aktører. Markedet for CO2 er mangfoldig med bruk i drikkevarer som øl og brus, brannslukking, tørris-produksjon og flere andre anvendelser. Andre aktører vil etterspørre grønn CO2 som en del av det grønne skiftet. Fangst og lagring av CO2 for å redusere klimaendringer vil også påvirke markedet. Om det er biogen eller fossil CO2 som fanges og lagres er uten betydning for konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren.

Biogass dannes ved mikrobiell omsetning av organisk materiale. Biogass inneholder rundt 60 % metan og 40 % CO2, med mindre mengder av andre stoffer. Vanlig råmateriale for produksjon av biogass er avløpsslam, husdyrmøkk, matavfall og utenfor Norge energivekster som mais. Ved oppgradering av biogass til biometan får man CO2 som en sidestrøm med opp mot 100 % CO2. Det vil være noen forurensninger, men det er kjent teknologi for å fjerne disse. Hvilke forurensinger som finnes og i hvilke mengder vil variere fra anlegg til anlegg. Problematiske komponenter som er viktige å fjerne, både med bruk av biometan til kjøretøy og ren CO2, er hydrogensulfid, ammoniakk, vanndamp og flyktige organiske forbindelser (VOC). Renseteknologi for disse stoffene er også avhengig av hvilken teknologi som brukes for oppgradering. Bruk av CO2 til drikkevarer har de strengeste kvalitetskravene, utarbeidet av EIGA (European Industrial Gases Association). Siden drikkevarer er et stort marked, kan det derfor lønne seg å produsere all CO2 til denne spesifikasjonen, selv om kravene til teknisk bruk kan være lavere. Northern Lights prosjektet har på noen punkter, for eksempel innholdet av oksygen, strengere krav enn EIGA.

CO2 kan distribueres i rørledning, på gassflasker eller i flytende form. Som eksempel på distribusjon i rør kan nevnes OCAP i Nederland som leverer til de mange veksthusene. Leveranse av CO2 i rør er også vanlig for EOR (Enhanced oil recovery) i USA. CO2 pumpes ned i oljefelt for å utvinne mer olje. Totalt er det ca. 6 500 km CO2 -rørledning i verden.

Komprimert CO2 leveres på gassflasker av stål. Typisk trykk er 50-60 bar. Ved dette trykket er CO2 delvis i væskeform, så alt etter hvordan man tapper flasken, fra topp eller bunn, får man gass eller væskeformet CO2. Flytende CO2 leveres på tank, nedkjølt og under trykk, typisk -28°C og 15 bar.

CO2 som tørris er nok kjent for de fleste. Tørris har flere bruksområder, hvor kjøling, underholdning «kokende kaldt vann» og tørrisrengjøring er noen eksempler.

Et biogassanlegg som produserer 100 GWh per år vil gi ca. 13 000 tonn CO2. Hvis vi ser på andre alternativer til grønn CO2 så er cellulose- og papirfabrikkene store kilder med 150-200 000 tonn per år. Røykgassen fra fabrikkene inneholder 15-16 % CO2 så det kreves et fangstanlegg for å få ren CO2. Alkoholproduksjon, gjæring av sukker til etanol, er også en kilde til CO2. I Nederland er det en alkoholfabrikk som leverer CO2 inn på OCAP-rørledningen. I Sverige selges flytende CO2 fra vodka-produksjon.

Slik regelverket er i Norge i dag er det ikke noe insitament for å fange og lagre biogen CO2. Det skjer imidlertid en utvikling av regelverket i EU som kan gi insitamenter. En mulig løsning er en sertifikatordning eller såkalt Contract for difference, hvor myndighetene auksjonerer sertifikater basert på lavest pris fra markedet. Slike ordninger er allerede tatt i bruk i California. Nå bygges det karbonfangstanlegg ved sementfabrikken til Norcem i Brevik. Fanget, flytende CO2 fra sementproduksjonen skal skipes til Kollsnes for derfra å pumpes ut og lagres i berggrunnen under Nordsjøen, Langskip-prosjektet.

Det er naturlig at det vil bli mulighet å levere flytende CO2 i Brevik eller andre steder som har leveranse med skip til Kollsnes. Da kan biogassanlegg ha en markedsmulighet både i å selge grønn CO2 til kunder, og den andelen som ikke selges kan eventuelt permanent lagres under Nordsjøen. Siden det er biogen CO2 vil lagring være en klimapositiv teknologi. Slik kan biogassanlegg få inntekter både for salg av biometan og grønn CO2.

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Biogassbransjen.no

Ikke la klimaengasjement skape problembytter!

Mats Eklund, Linköpings universitet
Nyheter fra Small Step Media nettverket
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.