Biogass – har vi råd å glemme den?

Vi trenger stadig mer energi. Vi må også kutte utslipp av klimagasser, og både Norge og verden ligger etter skjema. Derfor trenger vi stadig mer fornybar energi.

AV Hanna Thorsen og Karen Sund, biogassentusiaster

Noe av den energien vi trenger er strøm, for det er mye som skal elektrifiseres for å kutte utslipp. Men i Norge er bare halvparten av energien vår strøm. Globalt er strømandelen 18 % av energiforbruket. Derfor vil strømproduksjon fra vann, vind og sol bare være en del av løsningen, og ikke alt kan elektrifiseres.

Å erstatte fossil energi med fornybar energi er en måte å kutte utslipp. En annen er å bruke mindre, eller bruke den mer effektivt. Den billigste og reneste energien er tross alt den vi ikke bruker. Et tredje alternativ er å fange og lagre klimagasser. Det er tanken bak Langskip: å fange CO₂ fra industri som genererer utslipp, og lagre den et sted slik at gassen ikke bidrar til ytterligere klimaendringer.

Den nest viktigste klimagassen er metan. Ett kilo metan i atmosfæren har en oppvarmingseffekt over 20 år som er 86 ganger større enn et kilo CO₂ i samme periode. En del metan lekker ut fra olje- og gassproduksjon, naturgass er metan. Slik lekkasje er ren sløseri med ressurser, så produsentene har gode insentiv til å kutte slike utslipp. Men mye metanutslipp kommer også fra nødvendig menneskelig aktivitet, som matproduksjon, og fra avløp, kloakk og avfall. For metan oppstår når biologisk materiale råtner uten tilgang på oksygen, og når det skjer i kontrollerte former kaller vi det biogass.

Bare i Oslofjordsområdet kan biogass fra kjente metankilder og med dagens infrastruktur redusere utslipp med 0,6 millioner tonn. Det er omtrent like mye som Langskip, men til en brøkdel av kostanden. En grunn til at det er billigere er at teknologien er kjent. Vi har brukt naturgass i mange tiår – det finnes teknologi for det. Vi har også produsert biogass i mange tiår. Og vi trenger begge deler, både å investere tungt i ny teknologi for karbonfangst og -lagring, og benytte oss av det vi allerede kan.

Spesielt i ikke-kvotepliktig sektor kan biogass spille en stor rolle. Vi MÅ kutte mer utslipp fra jordbruk, avfall og transport. Hvis vi kan ta noe av metanutslippene fra jordbruk og avfall og bruke det i transportsektoren er vi et stykke på vei. Vi har et fortrinn at mange skip bruker LNG (flytende naturgass) i dag. Ved å gjøre gassen flytende reduseres den til et mye mindre volum (1/600-del) som gjør det lettere å transportere og lagre på land. Teknologien er helt lik for biogass. Som sagt, teknologien er kjent.

Produksjon av biogass har et annet fortrinn. For når man putter biologisk restmateriale i et biogassanlegg får man også muligheten til å gjenvinne viktige næringsstoffer, som natrium, kalium og fosfor. Det kan delvis erstatte mineralgjødsel. I tillegg er det mulig å produsere grønn CO₂, som kan erstatte fossil CO₂ i industri og gartneri. Totalt kan produksjon og bruk av biogass, biorest og grønn CO₂ gi negative utslipp, og det er akkurat det vi trenger for å nå våre klimamål.

I EUs metanstrategi skal gassbruk først og fremst reduseres, men der man likevel må bruke gass skal så mye som mulig være gjenvunnet metan, altså biogass. Danmark har allerede erstattet halvparten av naturgassen i nettet sitt med biogass. World Biogass Association fremla en analyse nylig som viser at slik kan biogass kutte 10 % av globale klimagasser. – IEA foreslår å fange 4000 MT CO₂ med CCS innen 2050, og at naturgassbruk uten CCS reduseres til samme andel av primærenergien som biogass (altså 50/50) globalt.

Norge ligger etter i våre klimakuttmål. Da bør vi også se på de rimelige løsningene – ikke bare de som krever mest forskning eller er dyrest. Vi trenger alle sammen! Ingen konkurranse som i enten eller, men en konkurranse om hvor fort vi kan vi endre systemer og preferanser. Det er det gledelig at Stortinget like før sommeren vedtok et forslag om å likestille biogass med el og hydrogen. Det reduserer markedsrisikoen og gjør det lettere å utvikle gode verdikjeder.

Biogass er kanskje ikke like sexy som de nye og fancy teknologiene, men det er trygt, billig og eksisterer her og nå. Det er bra, både for klimaet og miljøet.

Kronikken har tidligere stått på trykk i DN.