Åpne artikler
Roar Svanem Biogass
SVANEM BIOGASS: Roar Svanem har betalt store summer for saksbehandling i forkant av gårdsbiogassanlegget han planlegger.

Må ut med mange hundre tusen kroner i søknadsgebyrer

Det første spadetaket for anlegget til gårdbruker Roar Svanem er ikke tatt. Likevel har han betalt flere hundre tusen kroner i ulike gebyrer.

Gårdbrukeren fikk ideen om å bygge biogassanlegg etter å ha lest en reportasje om biorest fra biogassanlegg i 2015. Her ser han for seg å mate inn slam og ensilasje fra tre settefiskanlegg og husdyrgjødsel fra 11 gårder rund Hellandssjøen i Heim kommune. Det har vært en seig prosess, forteller han. Og kostbart.

– Når man har gård, må man ha kunnskap om alt, sier gårdbruker Roald Svanem i til Biogassbransjen.no. – Det samme kan man si om å det å skulle bygge biogassanlegg.

Han har etablert selskapet Svanem Biogass og prosjekterer nå et biogassanlegg ved siden av gårdsdriften med melkeproduksjon.

Men at det skulle bli så vanskelig bare å komme i gang, hadde han aldri trodd. Han har brukt flere år på søknader, og betalt nærmere en halv million kroner i gebyr, søknader og påkrevde rapporter. Først i mars 2021 regner han med at alle søknader er i havn og han kan starte byggingen av gårdsanlegget.

LES MER: Bønder tar grep, planlegger fire nye biogassanlegg

Store utlegg til offentlige gebyr

Listen over instanser som må konsulteres før oppstart er lang. Han lister dem opp:

  • Han må søke kommunen om byggetillatelse. Kommunen krever for eksempel en risiko- og sikkerhetsanalyse med undersøkelse av grunn og biologisk mangfold i området hvor det skal bygges. Dette har kostet Svanem rundt 100.000 kroner.
  • Han må søke fylkesmannen om utslippstillatelse. Dette kostet 33.300 kroner.
  • Han må fylkeskommunen om tilknytning til vei og utredning av fornminne. Her vil han kunne måtte betale gebyrer.
  • Han må innom arbeids- og mattilsynet.
  • Han må søke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for håndtering av farlige stoffer.

Svanem sier at instansene utfører de oppgavene de er satt til å gjøre, og at han ikke har noen ting å utsette på kvaliteten på arbeidet. Men han er i stuss over de store kostnadene.

– Det er ikke lett å starte opp ting, sier han.

LES MER: Lanserer sirkulær nyhetsnettsted og web-tv

Selvkost

Byggesøknad skal betales etter såkalt selvkostprinsipp, nemlig den kostnad kommunen påføres ved å produsere en tjeneste. Heim kommune opplyser om at det er søkerens ansvar å lage en sikkerhetsanalyse, og at det da er konsulentselskap som lager disse. For eksempel må man undersøke om det er skred- eller flomfare. Prisene vil da variere etter hva slags selskap man velger å bruke og forholdene på tomta.  En slik analyse er dokumentasjon i byggsøknaden. Gebyrene for kommunens saksbehandling kan koste alt fra 2.000 kroner til rundt 5.000 kroner. Konsesjonstillatelser som krever formannskapsbehandling, kan koste 15.600 kroner pluss gebyr for høring på 2.400 kroner.

Når det gjelder utlegg til utslippstillatelse, sier Svanem at et biogassanlegg ikke vil medføre utslipp.

– Det er en formalitet, sier han.

Fylkesmannen i Trøndelag opplyser imidlertid om at det ikke er krav til utslippstillatelse for biogassanlegg som bruker husdyrgjødsel som substrat. Skal  man behandle annet, som fiskeavfall- eller slakteavfall, blir det ansett som et avfallsanlegg. Da gjelder forurensingsloven, og det utløser gebyr som avhenger av forventet ressursbruk. Det er forurenser som skal betale.  Det er hele ni satser for dette som varierer fra 6.700 kroner til 333.000 kroner. Det er Miljødirektoratet som fastsetter gebyrene.

Må sikre kulturminner

Svanem må også ta hensyn til eventuelle kulturminner. Det er Fylkeskommunen som forvalter arkeologiske kulturminner.

«Vår vurdering knytta til arkeologiske kulturminner kan imidlertid medføre kostnader for tiltakshaver. I henhold til kulturminneloven paragraf 8 og 9 går vi inn i saken i forbindelse med behandling av høringen og vurderer om tiltaket er eller kan være i konflikt med kulturminner. I mange tilfeller må vi gjøre undersøkelser for å se om dette er tilfelle. Arkeologiske undersøkelser knyttet til gårdsbiogassanlegg vil måtte betales av tiltakshaver, da dette defineres som et større privat tiltak. Dersom det er kjente kulturminner i området, eller gjøres funn av kulturminner under undersøkelser, vil tiltakshaver får beskjed og vi går i dialog for å se på muligheter til å endre tiltaket slik at konflikt unngås», skriver seksjonsleder Anne Bjørg Svestad i Trøndelag fylkeskommuner i en epost til Biogassbransjen.no.

Svestad viser til Riksantikvarens budsjettveileder. Der kommer det fram at det koster fra 847 kroner per time pluss utlegg til reise, kost, losji, nødvendig utstyr og naturvitenskapelige analyser, å gjøre slike utredninger.

Har troen på inntjening

Svanem forteller også at han har fått støtte til forprosjekter fra både Innovasjon Norge og regionale fond. Slike midler ytes mot at søker selv stiller 50 prosent. Det er han glad for. For Svanem har virkelig troen på dette.

–  Jeg hadde ikke satt i gang dette hvis jeg ikke hadde trodd at jeg skulle tjene på gassen.

Svanem sier at han jobber mot å få avtaler for levering av biogass i prosessindustrien.

–  Men vi får også gjødsel. Vi har 3.000 dekar areal og har behov for store mengder gjødsel. – Dette er et viktig klimatiltak. Men det er ikke lett å få til dette. Man må brenne for dette, og det gjør jeg jo.

LES OGSÅ: Ny nettsending: Erna kommer! Gjør du?

Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev