Bransjestemmer
Konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff. Foto: Tom Riis

Alle vil ha biogass, men hvorfor makter vi ikke å få fart på det?

Klimaklokka tikker – og den tikker fort. Frem mot 2030 må det gjøres store endringer i industri og transport for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å bremse den globale oppvarmingen. I dette ligger det også en utviklingsmulighet for ny lønnsom industri og nye arbeidsplasser. Vi må bruke mindre energi der vi kan, elektrifisere industri, bygg og anlegg – og produsere den fornybare energien vi trenger for å klare omstillingen. Vi må avlaste nett der det er mulig. Det trenger vi både fjernvarme og biogass til.

Det mangler ikke på lovord om biogass når politikere besøker Den magiske fabrikken i Tønsberg og ser hvordan matavfall fra Østlandet sammen med lokal gjødsel fra landbruket gjøres om til biogass i en prosess der 1 + 1 er mer enn 2. For det er noe magisk som skjer når man kombinerer disse innsatsfaktorene. Faktisk får man mer biogass ut enn om de prosesseres enkeltvis. Bioresten, altså det som ikke blir til gass, kjøres tilbake til landbruket som gjødsel slik at de trenger å bruke mindre kunstgjødsel. Dermed tilføres Oslofjorden mindre nitrogen og fosfor enn ellers. Til og med noe av den biogene CO2-en blir brukt. Den går rett inn i drivhuset der det dermed kan dyrkes klimapositive tomater.

Tomatene som dyrkes her gjør umiddelbart inntrykk på de fleste. Ikke bare på grunn av den spesielt gode smaken, men også fordi de er en del av biogasshistorien. Den samme historien som også driver lastebiler som ellers ville brukt diesel, og som fører til lavere kunstgjødselsforbruk i regionen. Kall det gjerne en floskel, men dette er faktisk et kinderegg, eller en superkraft om du vil.

Likevel blir det fort stille fra politikerne etter besøket på Den magiske fabrikken. Virkemidlene som er nødvendige for å løfte biogassproduksjonen opp til industriell skala forblir fragmenterte og ikke tilstrekkelige. Etterspørselen etter biogass er på vei opp. Nå er det produksjonen som er en showstopper. EU har sett verdien i europeisk sammenheng med en egen biogass-strategi. Vår egen klimaplan peker på betydningen biogassen har i tungtransportsektoren i 2030.

Jeg tror vi må våge å tenke stort. Hvis biogass skal få en rolle av betydning i Norge, må volumet betydelig opp. Vi må få en skala som gjør det til et praktisk, realistisk alternativ for industri, transport og skipsfart.

Statsbudsjettet for 2024 har styrket landbruksdelen av biogasspuslespillet. Men puslespillet har mange biter. En sterkere støtteordning av varig karakter er helt nødvendig for å komme opp på industrielt nivå.

Skagerak Energi har vært en pådriver for å utvikle biogassmarkedet gjennom Air Liquide Skagerak siden biogassens spede barndom i Norge. Vi er parate til å bidra i neste steg i utviklingen, og har dialog med sterke samarbeidspartnere. Sammen med Lyse, Felleskjøpet, IVAR, TINE og Nortura ønsker vi å bygge Biogass Jæren. Det kan bli ett av de mange anleggene som må til for å få til en industriell skala for biogassproduksjon i Norge som kan konkurrere med våre naboland. Anlegget på Jæren vil produsere 130 GWh og samtidig vil redusere utslipp med 106.000 tonn. For å skape en industri vil vi være avhengig av kraftige og relevante virkemidler, og en tydelig politikk på at vi ønsker produksjon og bruk av biogass i Norge. I første omgang gjennom en styrking av Bionova med et eget program for støtte til industrielle biogassanlegg der hele verdikjeden hensyntas.

Ambisjonen må opp. La oss få et mål om å realisere 5 TWh fra biogass innen 2030 med en tilhørende støtte på minst 300 millioner kroner årlig til nye industrielle biogassanlegg.  

 

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Biogassbransjen.no
Nyheter fra Small Step Media nettverket
Kommersielle partnere
Redo
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.