Om tilskuddsordningen for husdyrgjødsel til biogass

IVAR SØRBY, seniorrådgiver i Den Magiske Fabrikken

Tilskuddsordningen for husdyrgjødsel som benyttes i biogassproduksjon er i dag den eneste form for produksjonsstøtte næringen har tilgang til. Ordningen ble etablert som en pilotordning for mange år tilbake, og jeg ønsker å ta et tilbakeblikk for å minne oss alle på hvorfor ordningen ble etablert og hvordan veien har vært fram til der vi er i dag.

I landbrukets klimaavtale med staten er det satt et mål om at 25 % av total mengde husdyrgjødsel skal leveres til biogassproduksjon innen 2023. I regjeringens egne dokumenter fra 2020 er målsettingen satt til 30 %. Per i dag er vi langt fra å nå disse målene. Tilskuddsordningen for husdyrgjødsel er et viktig tiltak for å nå målene.

Grunnlaget for tilskuddsordningen ble formulert i en utredning, der det ble sett på hvordan landbruket kunne spille en rolle og bli en viktig del av et større industrielt biogassanlegg i Vestfold. Det var Vestfold Bondelag som gjennomførte denne utredningen i tett samarbeid med den gang Fylkesmannen i Vestfold og NLR Viken. Rapporten ble ferdigstilt i november 2011.

Rapporten fra Vestfold Bondelag konkluderte med at det den gang var behov for en produksjonsstøtte på kr 50 pr tonn husdyrgjødsel levert til sentrale større biogassanlegg for å oppnå lønnsom drift. Allerede i 2012 ble det tatt inn en pilotordning i jordbruksavtalen med et støttenivå på kr 15 pr tonn husdyrgjødsel, og i 2013 ble man enige om at beløpet skulle dobles til kr 30. Selv ikke denne doblingen utløste biogassproduksjon av betydning og man innså etter noen år at det var nødvendig å øke tilskuddet betydelig. Først ble det satt opp til kr 70 pr tonn for deretter i jordbruksavtalen 2019 å bli økt til kr 100 pr tonn med virkning for husdyrgjødsel levert i løpet av 2020. Ordningen som hadde vært en pilotordning ble samtidig endret til å være en permanent ordning.

Vinteren 2012/13 inngikk Greve Biogass avtaler med en rekke bønder om leveranse av husdyrgjødsel. På dette tidspunktet var tilskuddets størrelse kr 30 pr tonn husdyrgjødsel. Avtalene ble derfor utformet slik at hele tilskuddet på kr 30 pr tonn skulle tilfalle biogassanlegget, mens en eventuell økning av dette skulle fordeles 50/50 mellom bøndene og biogassanlegget. Det var det beste vi fikk til på dette tidspunktet.

Tilskuddet var, og er, helt nødvendig for å kompensere for de høye kostnadene som er forbundet med å produsere biogass fra et produkt som husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel utgjør store volum og inneholder lite energi pr tonn. Selv i dagens situasjon hvor DMF fakturerer bonden for ca. 65 % av tilskuddet, bidrar ikke husdyrgjødselen med inntekter nok fra salg av biogass og andel tilskudd mottatt fra bøndene, til at husdyrgjødsel som råvare gir tilfredsstillende økonomisk lønnsomhet.

Kostnadene knyttet til å anvende husdyrgjødsel til biogassproduksjon oppstår primært hos biogassprodusenten, og det er transport av gjødsel fra landbruket til biogassanlegget som utgjør den største kostnaden for biogassprodusenten.

Noen vil kanskje trekke inn avsetning av biogjødsel i denne diskusjonen. Avsetning av biogjødsel fra DMF ligger i en separat avtale hvor bøndene selv har bestemt hvor mye som ønskes levert. Dette innebærer at det distribueres biogjødsel til langt flere gårdsbruk enn de som leverer husdyrgjødsel. For avsetning av biogjødsel bærer DMF alle kostnadene. Biogjødsel leveres pt fritt tilkjørt bondens lager som DMF betaler leie for.

Jeg ønsker derfor at vi stiller spørsmål ved om det er riktig at bonden benyttes som mellomledd i dette oppgjøret, eller om tilskuddet til bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon heller skulle vært betalt direkte til biogassanlegget? Jeg mener at dette burde vært en ordning utenfor Jordbruksavtalen hvor biogassforetakene kunne søkt direkte. Det er allerede biogassanleggene som har ansvaret for å dokumentere datagrunnlaget som ligger til grunn for den enkelte bondes søknad. Dermed er hele grunnlaget for å søke direkte fra biogassanleggene allerede på plass.

Et annet viktig forhold knyttet til denne tilskuddsordningen er manglende forutsigbarhet. En ordning som ligger i Jordbruksavtalen, har ett års varighet uavhengig om den der har blitt tildelt status som en permanent ordning. Det er urealistisk å tro at man klarer å finansiere utbygginger av biogassanlegg, som benytter store mengder husdyrgjødsel, basert på så usikre rammevilkår.

Norge er i en særstilling når det gjelder forutsigbarhet på denne type ordninger og generelt der statlige finansieringsordninger er viktige forutsetninger. Naboland og land i EU kan etablere ordninger med 20 års garantert forutsigbarhet. En slik praksis skal, etter hva jeg har blitt informert, være i strid med Norges grunnlov. Derfor må man ty til opprettelse av store fond som forvaltes av statlige selskaper for derigjennom å etablere trygghet for en forutsigbar finansiering, likt f.eks. Nye Veier AS.

Opprettelsen av Bionova gir regjeringen mulighet til å gi biogassbransjen forutsigbare og langsiktige rammevilkår. Gi Bionova ansvaret for å forvalte både investeringsstøtte og ulike produksjons-støtteordninger for alle typer biogassanlegg. Gi Bionova et stort, langsiktig og omfattende oppdrag og gi bransjen den nødvendige forutsigbarheten og støtten til å kunne finansiere aktiviteter som kan sikre økt produksjonen av biogass i Norge, bidra til et mer bærekraftig landbruk og til sirkulær økonomi i praksis.