Biogasskonferansen 2023:

– Tror ikke vi skal avblåse energikrisen riktig enda

Energikrisen er på langt nær over, men vil styrke utrullingen av fornybar energi, mener Rystad Energy.

OLE PEDER GIÆVER

– Det som er helt sikkert er at vi kommer ut av denne krisen med en betydelig styrket energiomlegging til fornybare kilder, sier vice president of global energy systems i Rystad Energy, Jon Ødegård Hansen.

Tirsdag holdt han innlegg under Biogasskonferansen 2023, om utsiktene for det europeiske energimarkedet.

Rystad Energy er et verdensledende energi- og konsulentrådgivningsselskap med mer enn 500 ansatte.

– For å forklare adferden og kompleksiteten i energi- og klimapolitikken tror jeg man bør se for seg en behovspyramide der energisikkerhet er det viktigste, siden rimelig energitilgang og til sist ren energi og klimaendringer, sier Hansen.

– Blir ren energi mest glasur?

– Det er ikke meningen å si at det ikke er viktig, men når man ser på hvordan beslutningstakerne har reagert på energikrisen er det ikke mulig å ikke sette energisikkerhet først. Det tror jeg det siste året har vist.

– Samtidig er det gjort viktige grep for å nå klimamålene, ikke minst i EU.

Før helgen la EU fram sin Net Zero Industry Act som tar sikte på å myke opp subsidiene til fornybar-teknologi. Den er et svar på USAs Inflation Reduction Act.

– Et fjerde trinn i denne behovspyramiden handler om suverenitet, med sikring av kontroll over verdikjeder og materialer.

Langvarig krise

Energikrisen siste år har vart mye lenger enn oljekrisene vi har hatt, og omfatter hele energisystemet; gass, kraftmarkedet og kull. Det har også vært uroligheter i oljemarkedet.

– Hvis man ser på de langsiktige effektene av denne energikrisen kontra de andre de siste årene er det ganske åpenbart at denne har større langsiktige effekter. Frafallet av kjernekraft særlig i Frankrike, og tørrår for vannkraft, gjorde energikrisen mye verre enn den kunne vært hvis alt skyldtes bortfallet av russisk gass.

Europa er en stor importør av energi.

– I 2020 var det 57 prosent nettoimport av energi til Europa. Forhåpentlig vil energikrisen være med på å endre dette bildet.

Det blir mye mer fornybar energi som kommer inn i kraft- og energisystemet i sin helhet, og det bidrar svært positivt. Sol og vind hadde cirka 400 GW kapasitet i 2022.

– Før Ukraina-krigen ventet vi at dette skulle vokse til cirka 700 GW frem mot 2030, men med de nye målene tror vi det er mulig for EU å oppnå ytterligere 170 GW. Det er likevel ikke nok for å nå målene i REPowerEU. Det er en del grep som gjøres nå for at det skal bli mulig å bygge ut mer vind raskere.

Skal hente grønn teknologi hjem til Europa – inkluderer biogass

Ser viktig rolle for biogass

– Biogass og biometan er relativt lite i dag, men kan spille en ganske viktig rolle frem mot 2030 og -50. Det er en fleksibel energikilde, og lagring er viktig. I kraftsektoren trenger man denne typen energi for dager hvor det ikke er sol og vind. Naturgass er en mulighet, men gir større utslipp. Dette gir en stor mulighet for biometan, men jeg tror man må ha mye bedre incentiver i land for å utnytte det fulle potensialet i biometan. Noen land, som Tyskland, ligger langt fremme. Man kan kanskje se hva man har fått til der og kopiere disse tingene andre steder.

REPowerEU-planen setter et mål om produksjon av 35 bcm biometan i Europa innen 2030, en tidobling fra dagens nivå.

– Dette er et relativt hårete mål, men er ikke umulig hvis vi får de riktige incentivene i EU.

– Hva vil dette være?

– Å sette konkrete mål, hvor man må oppfylle et krav om en viss prosentandel biometan i kraftproduksjonen. Disse kravene kunne også vært lagt på kraftselskapene selv. Ellers er det subsidieordninger hvor man får betalt det som er nødvendig for å gjøre disse prosjektene lønnsomme på kort sikt. Det er mange bruksområder hvor biometan kan spille en kjempeviktig rolle.

– Det er bare å rope hurra for EU

– Behov for fleksibel kraft

Frem mot 2050 anslår Rystad at kraftforbruket i Europa vil øke fra 3600 TWh i 2023 til omtrent 6000 TWh i 2050, drevet kraftig av elektrifisering av hele samfunnet, men særlig transport- og bygningssektoren. Solkraft og vindkraft har sett en kraftig vekst, og havvind og landbasert vindkraft sammen gikk i fjor forbi vannkraft som den dominerende fornybarkilden.

– Fremover vil svært konkurransedyktige fornybare energikilder presse ut de fossile. Men det er behov for noe fleksibel kraft, og naturgass passer da bra inn. Det har mindre utslipp enn kull, og er også lett å slå av og på. Vi ser at naturgassbruken i kraftsektoren vil reduseres med 10 prosent mot 2030, og en nedgang på 35 prosent mot 2040. Fremover må man se på naturgass koblet med CCS, eller for den saks skyld biometan, hydrogen eller andre løsninger. Det vil være svært lave utslipp i kraftsystemet. Dette er en fullstendig omlegging av hele kraftsystemet i Europa, som er ganske godt i gang.

– Jeg tror man er bedre rustet for neste vinter, men det betyr ikke at man er ute av denne krisen riktig ennå. Det tar tid før kapasiteten kommer fra vind og solproduksjon, og energieffektivisering og installasjon av varmepumper tar tid. Det å erstatte russisk gass var ikke noe man før krigen i Ukraina hadde tenkt å gjøre over natten. Det er en stor oppgave EU har fått, og jeg tror ikke vi skal avblåse energikrisen riktig enda.