Tørken kan bli en stresstest for europeisk biogass

Europa rammes igjen av tørke, hetebølger og omfattende skog- og vegetasjonsbranner. I første rekke er dette en krise for mennesker, natur og landbruk. Men ekstremværet kan også få merkbare konsekvenser for europeisk biogassproduksjon – og dermed for en energikilde EU har gitt en viktig rolle i arbeidet med å redusere avhengigheten av fossil gass.

Leder

Tørkesituasjonen var fortsatt kritisk i store deler av Europa i midten av juli. Ifølge EUs tørkeobservatorium hadde forholdene samtidig forverret seg i deler av Sentral- og Vest-Europa. Hetebølgene har allerede rammet avlingene, og EU-kommisjonens forskningssenter JRC har nedjustert prognosene for flere vintervekster med mellom én og fire prosent. Også sommervekster er under press. European Drought Observatory, JRC

Dette angår biogassnæringen direkte. En betydelig del av Europas biogass og biometan produseres i landbruksbaserte anlegg. Husdyrgjødsel, planterester, mellomvekster og andre råvarer fra landbruket er sentrale innsatsfaktorer. Når avlingene blir mindre, reduseres også mengden halm, planterester og andre biprodukter som kan sendes til biogassanleggene.

Den mest umiddelbare konsekvensen kan derfor bli knappere tilgang på råstoff og høyere priser. Biogassanlegg som er avhengige av mais, gras eller andre dyrkede vekster, vil være særlig utsatt. Når tørken svekker mat- og fôrproduksjonen, vil konkurransen om biomassen skjerpes. I en slik situasjon må mat og dyrefôr ha førsteprioritet.

Det kan føre til at enkelte anlegg må redusere produksjonen, endre råstoffblandingen eller betale mer for å sikre tilstrekkelige volumer. Virkningene vil variere betydelig mellom land og anlegg. Biogassproduksjon basert på matavfall, avløpsslam og industrielt organisk avfall vil være mindre direkte utsatt enn produksjon som bygger på landbruksvekster. Men heller ikke avfallsbaserte anlegg er skjermet mot høyere transportkostnader, vannmangel, brannfare og forstyrrelser i strøm- og transportinfrastrukturen.

Skog- og vegetasjonsbrannene kan i tillegg ramme gårdsbruk, lagerbygninger, strømforsyning, gassnett og veiforbindelser. De største konsekvensene for biogassproduksjonen kommer likevel trolig ikke fra selve brannene, men fra den langvarige tørken som ligger bak. Brannene er det mest synlige uttrykket for en bredere belastning på landbruket og naturressursene.

Tørken kan også påvirke tilgangen på husdyrgjødsel. Dersom bøndene må redusere buskapen som følge av mangel på fôr og vann, kan gjødselvolumene falle. Samtidig kan tørre og harde jordforhold gjøre det vanskeligere å bruke biogjødsel på en agronomisk forsvarlig måte. Dermed kan både råstofftilførselen og avsetningen av bioresten bli mer krevende.

Dette er alvorlig fordi EU har høye ambisjoner for biometan. Målet er å øke produksjonen til 35 milliarder kubikkmeter årlig innen 2030. Biometan skal bidra til lavere klimagassutslipp, økt energisikkerhet og mindre import av fossil naturgass. Men dersom veksten bygger på råstoffstrømmer som svikter i tørkeår, kan produksjonen bli mindre robust enn de politiske målene forutsetter.

Svaret bør ikke være å sette av enda større jordbruksarealer til energivekster. Det kan forsterke konkurransen om jord, vann, mat og fôr. Europas biogassatsing må i stedet dreies tydeligere mot husdyrgjødsel, matavfall, avløpsslam, industrielle reststrømmer og bærekraftige planterester som ikke trengs til andre formål.

Samtidig må anleggene bli bedre rustet til å håndtere store variasjoner i råstofftilgangen. Flere råstoffleverandører, større lagringskapasitet, fleksible prosesser og langsiktige leveringsavtaler kan redusere sårbarheten. Bedre bruk av renset prosessvann kan dempe vannbehovet, mens regionale beredskapsplaner bør omfatte både råstofftransport, strømforsyning og brannvern.

Ekstremværet viser også hvorfor biogass fortsatt er viktig. Biogass kan lagres og brukes når vind- og solkraft ikke er tilgjengelig. Produksjonen bidrar dessuten til å håndtere organiske avfallsstrømmer som samfunnet uansett må ta hånd om. Nettopp derfor må næringen bygges på råstoff og løsninger som tåler et mer ustabilt klima.

Tørken og brannene bør bli en vekker for både myndigheter og industri. Det er ikke nok å fastsette stadig høyere produksjonsmål. Europa må også spørre hvor råstoffet skal komme fra når avlingene svikter, vannet blir knappere og konkurransen om biomassen øker.

Biogass kan styrke Europas beredskap. Men da må også biogassproduksjonen selv være forberedt på krisene som følger med et varmere klima.