Velg biogass fremfor kostbare energibrønner!

Før påske kunne vi lese at Lillesund Skole i Haugesund skulle gjøre tosifret millioninvesteringer ved å etablere energibrønner ved skolen. I stedet burde vi bruke det vi allerede har.

Halvar Rommetvedt Director Industry, Molgas Norway

(Dette leserinnlegget har tidligere stått på trykk i Haugesunds Avis.)

Haugesund kommune står, som mange andre kommuner, i en krevende økonomisk situasjon. Det er varslet et underskudd på om lag 40 millioner kroner i 2025, med ytterligere økonomiske utfordringer i 2026. Nettopp derfor er det avgjørende at vi gjør kloke, nøkterne og fremtidsrettede valg når vi investerer i ny energiinfrastruktur. Planene om å etablere energibrønner ved Lillesund Skole fremstår som et tiltak som bør vurderes på nytt.

Et mer bærekraftig og økonomisk fornuftig alternativ ligger allerede rett foran oss: å ta i bruk biogass i Molgas’ etablerte rørnett på Haugalandet.

Svært kapitalkrevende

For det første handler dette om kommuneøkonomi. Etablering av energibrønner innebærer betydelige investeringer (CAPEX), med tilhørende risiko for kostnadsoverskridelser – noe vi dessverre har sett i en rekke offentlige prosjekter de senere årene. I en situasjon hvor kommunen allerede styrer mot et betydelig underskudd, bør vi være særlig varsomme med å binde opp store midler i nye, kapitalkrevende prosjekter.

Det er riktig at biogass er en dyrere energikilde en fossilt og derav kan være dyrere i drift (OPEX) enn enkelte alternative energiløsninger. Men dette må sees i sammenheng med totaløkonomien. Når man unngår store investeringer, lånekostnader og usikkerhet knyttet til nye anlegg, vil biogass likevel kunne være det mest økonomisk forsvarlige valget. Med andre ord: litt høyere løpende kostnader kan være langt å foretrekke fremfor høy kapitalbinding og betydelig risiko.

Høy risiko

For det andre må vi ta prosjektrisikoen på alvor. Energibrønner er komplekse prosjekter med usikkerhet knyttet til både grunnforhold, ytelse og levetid. Slike prosjekter kan lett bli dyrere og mindre effektive enn planlagt. Å benytte skolens eksisterende anlegg for naturgass til biogass reduserer denne risikoen betydelig – teknologien er kjent, infrastrukturen er på plass, og overgangen til et fossilfritt alternativ kan skje på et øyeblikk.

Et tredje og ofte undervurdert poeng er miljøperspektivet knyttet til ressursbruk. Det er ikke bærekraftig å skrote fullt fungerende anlegg før de har nådd slutten av sin tekniske levetid. Det eksisterende gassanlegget ved Lillesund Skole representerer allerede en investering – både økonomisk og klimamessig. Ved å konvertere til biogass kan vi utnytte dette anlegget videre, fremfor å erstatte det med nye, ressurskrevende løsninger.

Dobbel klimaeffekt

Biogass er samtidig en av de mest effektive klimaløsningene vi har tilgjengelig. Den produseres av organisk avfall som matrester, avløpsslam og husdyrgjødsel – ressurser som ellers ville bidratt til utslipp av klimagasser. Dermed oppnår man en dobbel klimaeffekt: man reduserer utslipp fra avfallshåndtering, samtidig som man erstatter fossil energi. I tillegg gir produksjonen et verdifullt biprodukt i form av biogjødsel, som kan brukes i landbruket og redusere behovet for kunstgjødsel. Resultatet kan i de beste tilfeller være et produkt som kutter utslipp med mer enn 100 prosent (karbonnegativt). Dette er et godt eksempel på hvordan sirkulærøkonomi kan fungere i praksis

Til slutt må vi løfte blikket og se på regionens fortrinn. Haugalandet er blant de regionene i Norge som har de best forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet. Molgas har allerede et etablert et nettverk for distribusjon, og stadig flere aktører velger nå biogass i rørnettet. Få andre steder i landet har like gode muligheter til å redusere utslipp raskt og effektivt gjennom overgang til biogass som Haugalandet. Det ville være et paradoks om kommunen ikke utnytter dette fortrinnet.
Valget ved Lillesund Skole handler derfor ikke bare om én investering, men om hvilken retning vi ønsker for kommunens energipolitikk.

Skal vi velge dyre, risikofylte nyinvesteringer – i en tid hvor økonomien allerede er presset – eller skal vi bygge videre på det vi allerede har, redusere utslipp og samtidig ta ansvar for fellesskapets midler?
Svaret burde være enkelt.

Bruk det vi har. Velg biogass.