La biogassen redde kollektivtilbudet

I en tid hvor fylkeskommuner over hele landet varsler kutt i kollektivtilbudet grunnet økte kostnader, er det på høy tid å revurdere den ensidige satsingen på elektrifisering.

Geir A. Mo, administrerende direktør Energigass Norge.

Flere fylkeskommuner, inkludert Buskerud og Østfold, har annonsert betydelige kutt i busstilbudet for å møte budsjettutfordringer. I Buskerud planlegges det å spare 45 millioner kroner, noe som vil medføre reduksjoner i rutetilbudet over hele fylket. I Østfold vurderes det kutt i lokalbusstilbudet på kveldstid og i helgene. Disse tiltakene rammer både passasjerer og sjåfører, og undergraver målsetningen om å få flere til å velge kollektivtransport.

Samtidig viser rapporter at overgangen til elektriske busser medfører betydelige merkostnader. Ifølge en rapport fra KS, utarbeidet av Menon Economics og Transportøkonomisk Institutt (TØI), vil fylkeskommunenes årlige merkostnader for drift av fossilfrie busser og ferjer øke fra 200 millioner kroner i 2019 til 500 millioner kroner i 2025.

Disse kostnadene inkluderer investeringer i ny ladeinfrastruktur og usikkerhet knyttet til strømtilgang ifølge en artikkel i Nettavisen.

Lokal energi

Biogass, en moden og bærekraftig energikilde, tilbyr en kostnadseffektiv og miljøvennlig løsning som kan sikre et sterkt kollektivtilbud uten å sprenge budsjettene.

Biogass, produsert lokalt fra matavfall og husdyrgjødsel, representerer en moden teknologi med lavere investeringskostnader sammenlignet med elektriske busser. For eksempel koster en elbuss omtrent 2,5 ganger mer enn en fossil buss, mens en biogassbuss ligger mellom 1,3 – 1,7 ganger kostnaden. TCO (Total cost of operation) kan og være gunstigere for en biogassbuss kontra både el og diesel, forutsatt lokal produksjon av biogass.

Dette er bl.a. tilfellet i Vestfold og Telemark har Den Magiske Fabrikken vist hvordan lokal produksjon av biogass kan bidra til både avfallshåndtering og energiproduksjon. Fabrikken, som er 100 % offentlig eid, gjenvinner matavfall og husdyrgjødsel til biogass, biogjødsel og grønn CO2.

Biogassen erstatter fossilt drivstoff i kjøretøy, mens biogjødsel og grønn CO₂ brukes til ny matproduksjon. Fabrikken har kapasitet til å produsere biogass tilsvarende ca. 120 GWh per år, med planer om å øke produksjonskapasiteten betydelig i de kommende årene.

Miljøgevinster og beredskap

Biogass gir betydelige miljøgevinster. Ifølge EUs CI-score kutter biogass produsert fra husdyrgjødsel CO₂-utslipp med -100 gram per MJ, mens strøm fra norske stikkontakter kan øke utslippene med 4–7 gram per MJ, grunnet import av «skitten strøm».

I tillegg kan biogass lagres, noe som gir en viktig beredskapsfordel. Strøm kan ikke lagres i samme grad, og avhengigheten av elektriske busser gjør kollektivtransporten sårbar for strømbrudd og andre forstyrrelser.

En balansert tilnærming

Det er viktig å erkjenne at elektrifisering har sin plass, spesielt i byområder med korte ruter og godt utbygd infrastruktur. Imidlertid bør biogass vurderes som et komplementært alternativ, spesielt i distriktene og på lengre ruter. Dette vil sikre et mer robust og bærekraftig kollektivtilbud, samtidig som det gir økonomiske besparelser.

I områder der det allerede finnes infrastruktur tilgjengelig, som i Vestfold, Telemark og Rogaland vil en utfasing av denne, investeringer i ny infrastruktur for elektrisitet og ikke minst investeringer i nye kinesiske elbusser vise seg å være en uklok beslutning både for klima, miljø og økonomi.

Ved å inkludere biogass i energimiksen kan fylkeskommunene opprettholde og styrke kollektivtilbudet, redusere klimagassutslippene og sikre bedre beredskap. Det er på tide å revurdere den ensidige satsingen på elektrifisering og anerkjenne biogassens potensial i det grønne skiftet.

Innlegget er publisert på Energigass Norge sine hjemmesider