Handelens Miljøfond motarbeider materialgjenvinning – bør overtas av Staten

Så har endelig tallene kommet på bordet som viser at plastposeavgiften saboterer kildesorteringen i optibag-kommunene og dermed materialgjenvinningen i Norge. Nedgangen i handleposer fører til sterk økning i uønsket bruk av grønne matavfallsposer, skriver E24.no

Torbjørn Leidal, daglig leder Small Step Media AS og European Resource Hub AS

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg sommeren for snart tre år siden leste at Handelens Miljøfond, som akkurat hadde overtatt Avfall Norges direktør, hadde sjokk-økt plastposeavgiften i Norge. Og det uten at optibag-kommunene med Oslo i spiss, hadde innført alternativ pose-løsning for restavfall.

All fornuft tilsa at når det kommer en kraftig økning av avgiften på handleposene, vil publikum dessverre bruke den grønne, gratis matavfallsposen også på restavfallet. I Dagsavisen året før hadde Renovasjons- og gjenvinningsetaten advart mot plastposer på rull man får kjøpt i butikkene som alternativ, fordi de var for tynne og gikk i stykker på sorteringsbåndet.

Dette burde Handelens Miljøfond vite. Og spesielt når fondet ledes av en direktør med bakgrunn som direktør i Avfall Norge. Nå har E24 fått ut tallene fra Renovasjons- og gjenvinningsetaten som viser økning på 1 mill grønne plastposer de første fire månedene i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Så kan man selvfølgelig kritisere optibag-kommunene for å ikke ha tatt fram alternativ løsning siden plastposedirektivet kom i 2017, men det er en omstendelig affære. Oslo ble kåret til Europas miljøhovedstad for blant annet å være verdens første hovedstad som innførte kretsløpsbasert avfallsbehandling med kildesortering i husstandene på tidlig 2000-tall. Det var et enormt løft. Å endre dette raskt tar tid. Ulike nordiske land har eksperimentert med papirposer til avfall uten at det har blitt en suksess.

Det er derfor sjokkerende å lese at Handelens Miljøfonds sitter med en milliard på bok, mens butikkene har tidenes avanse på å selge handleposer hvis avgift altså undergraver materialgjenvinningen i eksempelvis hovedstaden.

Det er også merkelig at dette fondet etter eget – og innleide konsulenters – befinnende skal strø penger rundt om i det ganske land på prosjekter som de samme innleide konsulentene har bidratt til å prosjektsøke i samme Handelens miljøfond.

Nå bør Stortinget ta affære og sørge for at Staten tar ansvaret for avgiftspolitikken, slik de gjør med andre avgifter. Og inntektene på avgiften bør inngå i Statsbudsjettet slik at de kan brukes slik andre avgifter brukes.

Det første man nå burde bruke en slik avgift til var å finne et alternativ til optibag-innsamlingen, slik at ALL bruk av plastposer synker – også de grønne matavfallsposene.

Dernest bør man se om verdikjeden for plast bør stimuleres med et materialgjenvinningsanlegg i tilknytning til et av de store plastsorteringsanleggene. For eksempel i Hobøl der et stort sorteringsanlegg bygges. Posemilliarden kan brukes til å investere i anlegget – driften kan settes ut på anbud der både IKS og private kan konkurrere. Da begrenser vi eksporten av plast til utlandet og kan skape arbeidsplasser i Norge. I dag samles plast inn i hytt og pine uten helhetlig tanke på materialgjenvinning der mesteparten ender i en forbrenningsovn.

I dag ledes Handelens Miljøfond av medarbeidere og et stort konsulentkorps som er betalt bedre enn IKS´r og etater med hundrevis av ansatte. Er dette den beste bruken av publikums penger? Nei, mener jeg. Handelens Miljøfond motarbeider materialgjenvinningen av plast og bør overtas av Staten.