Byene må med – og næringslivet må involveres

På Urban Logistics under C40-konferansen på Oslo rådhus delte jeg synspunkter fra NHO Logistikk og Transport om smartere og mer bærekraftige løsninger, som er bra for økonomien og for klimaet.

Noen viktige betraktninger jeg delte under diskusjonene var:

Smartere byer

Byene kan bli testplattformer for ny teknologi som selvkjørende kjøretøy og kunstig intelligens. Statsbudsjettet bør støtte forskning og pilotprosjekter som kan bidra til innovasjon i logistikksektoren. Akkurat slik vi gjør med offentlig transport med for eksempel Ruter.

Blir det mulig å ha levering i Oslo ved bruk av AI-teknologien, selvkjørende kjøretøy eller nullutslippskjøretøy om natten? En imponerende ting er at vår bransje er innovativ når det gjelder å utvikle nye tjenester og produkter!

– Det eneste vi ber om er like konkurransevilkår

Bylogistikkplan

Byene bør utvikle en bylogisitkkplan og innenfor denne mobilitetsplanen bør frakt, og jernbanefrakt inkluderes. Oslo er i ferd med å utvikle en mobilitetsplan - det er gode nyheter! Jeg håper den vil inkludere varelevering, distribusjonspunkter og omlastningsterminaler, fordi vi vil trenge fleksible leveringstider i fremtiden og effektive leveranser. Her trenger vi at myndighetene spiller på lag med næringslivet for å tillatte fleksible leveringspunkter, spesielt når trafikken er lettere, for å redusere kø. En mobilitetsplan som inkluderer godstransport bør ha tydeligere rammer for når og hvor transportørene kan levere. Vår bransje trenger plass og ulike tidsluker for å kunne gjøre disse leveransene.

Strålende sol og god stemning på åpningen av Gasums nye stasjon

Pandemien har forbedret logistikken

Det er veldig viktig at bransjen har muligheten til å tilby ulike tjenester og at myndighetene følger trendene i markedet. Pandemien har betydelig forbedret logistikksektoren for forskjellige produkter og tjenester, som pakkebokser, som er ett eksempel. Pakkebokser kan ha kapasitet til å håndtere 50 millioner pakker på bare fem år. Vi opplever enorm vekst i C2C-markedet. Dette er bra for den sirkulære økonomien.

Grønn bylogistikk

For å klare grønn omstilling i sektoren trenger vi ladestasjoner. Ikke bare for lette kjøretøy, men også for elektriske kjøretøy, biogassbiler og større elektriske lastebiler.

Vi trenger også flere biogass-stasjoner. Dette bør være en viktig brikke i en bylogistikkplan som nylig nevnt. Vi ser at det for lettere kjøretøy vil være mulig å nå klimamålene før 2030, samme ambisjonene burde vi ha for tunge kjøretøy.

– Valget var enkelt

Oslo som et knutepunkt

Jeg tok også opp Oslo som et knutepunkt for hele landet. Oslo har den viktigste havnen, som håndterer en betydelig mengde på 250-300 000 TEUs, så havneinfrastrukturen må utvikles for å støtte vekst, også innen den maritime sektoren. Våre medlemmer trenger trygghet for å utvikle en fremtid der de kan utvide sin drift, ved å utnytte arealene og sikre tilstrekkelig plass.

– Biogass har bevist sin plass

Jernbanefrakt

Norge har stort potensial for å utnytte jernbanefrakt på grunn av de lange avstandene. Fra Oslo om kvelden kan gods nå Stavanger, Bergen, Trondheim og til og med opp til Narvik. Dette betyr at vi må investere i Alnabru-terminalen, som er den viktigste godsterminalen i Norge og har potensial for 400 000 TEUs.

For å oppnå Norges klimamål og bygge et bærekraftig samfunn for fremtiden, må vi aktivt involvere næringslivet.