Vi behøver ikke biogass – vi må ha biogass

På ett eller annet tidspunkt vil potensialet på 20 TWH bli forstått, som Norsus utredningen beskriver. Politikere kommer og går – og det gjør byråkrater også. Og med dem også kunnskapen. Løsningen kan derfor være å møte byråkrater og politikere, fra kommune via fylke til nasjonalt nivå og forklare, forklare, forklare – og forklare.

leder

Denne uken mottok redaksjonen i Biogassbransjen.no to dokumenter som viser inkonsekvensen i myndigheters prioritering. Det første var saksdokumentene fra Vestfold fylkeskommune om politisk behandling i fylkesutvalget om anbud for kollektivtrafikk – som utsatte saken til fylkestinget 15. oktober. Det andre var bekymringsfull statistikk fra Sverige over utviklingen av det svenske biogassmarkedet.

Inkonsekvensen omhandler nasjonale og europeiske myndigheters etterlysning og ambisjon om å skaffe mer klima- og miljøvennlig energi. Og hvordan de samme myndigheter aksepterer at muligheter for den etterlyste energien ikke utnyttes. Samtidig går vi en tid i møte der all virksomhet etter hvert skal bærekraftsrapporteres. Vil det avsløre inkonsekvensen?

Vestfold vurderer å skrote biogasskrav

Fylkesdirektøren i landbruksfylket Vestfold, som ligger nabo til industrifylket Telemark med behov for ny strøm på ca 7 TWH i bussanbudets tidsperiode på 10 eller 14 år, baserer seg på følgende beslutningsgrunnlag;

• Miljø skal vektes med 30% i tildelingsprosessen. Det gis 10 miljøpoeng for batterielektriske busser, 9,5 miljøpoeng for hydrogenbusser og mellom 6 og 8,5 miljøpoeng for biogassbusser.
• Anbudene i Grenland, Østfold og Oslo viser at biogassbusser gir en høyere kilometerkostnad enn batterielektriske busser. Det er i hovedsak energikostnader og vedlikehold som bidrar til økningen. Det er forventet at kostnaden for batterielektriske busser vil synke i fremtiden basert på økt volum og bedre batterikapasitet. For biogassbusser kan det forventes en motsatt utvikling på grunn av redusert etterspørsel.
• Bussoperatørene har uttrykt bekymring for leveringssituasjonen for biogassbusser i Norge. Det er få aktuelle leverandører og på enkelte busstyper er det kun en leverandør.
• Basert på eksterne prisvurderinger av de ulike drivstoffteknologiene i de siste anbudene i Norge, antas det at krav om en minimumsandel på 40% biogass vil gi en årlig kostnadsøkning i anbudet på mellom 10 og 12 millioner kroner. For hele kontraktsperioden vil det gi en økt kostnad på mellom 100 og 120 millioner kroner.
• Sett fra et regionalt klima- og næringsutviklingsperspektiv vil en satsing, hvor biogass er en av flere viktige sidestrømmer, kunne ha store positive ringvirkningseffekter for matproduksjon, landbruk, gjødselproduksjon og kunnskap om sirkulærøkonomi. Hovedutvalg for næring, klima og miljø vedtok i PS 48/24 å etablere Vestfolds første industrielle symbiose basert på sirkulærøkonomi.
• En kartlegging gjennomført i 2023 viser at kollektivtrafikken i Vestfold stod for 59% av totale utslippene i sektor samferdsel. Kollektivtrafikkens utslipp utgjorde ca. 5.600 tonn co2 ekvivalenter. Fra 1. juli 2026 er kollektivtrafikken i Vestfold fossilfri dersom biogass defineres som en klimanøytral drivstoffteknologi.

Fylkesdirektøren i Vestfold oppsummerer og konkretiserer biogassmarkedets utfordringer. Oppsummeringen over forklarer også på mange måter statistikken fra Sverige, selv om rammevilkårene er noe ulike.

Bruken av biogass faller i Sverige

Det virker som om det er to ting som går igjen i oppsummeringen fra Vestfold;

1. En manglende forståelse for at biogass er resultat av en kretsløpsbasert avfallsbehandlingssirkel og ikke en energi i seg selv, som strøm.
2. At myndighetene ikke legger til rette for å ta i bruk energi som kan avhjelpe behovet for alternativet til strøm de neste årene.

Det første punktet henger sammen med det andre. Og spørsmålet er så hvordan bransjeforeninger og biogassaktører kan få dette budskapet frem til ansvarlige myndigheter?

Sannsynligvis er det å be om møter med byråkrater og politikere, fra kommune via fylke til nasjonalt nivå og forklare, forklare, forklare – og forklare.

På ett eller annet tidspunkt vil potensialet på 20 TWH bli forstått, som Norsus utredningen beskriver. Utfordringen er at denne informasjonskampanjen må pågå kontinuerlig. For politikere kommer og går – og det gjør byråkrater også. Og med dem også kunnskapen. Vi behøver ikke biogass – vi må ha biogass, for strøm blir det ikke nok av. Og til slutt skal dette dokumenteres i bærekraftsrapportering.

Men, da kan det være litt for sent.