Omsetningskrav for resirkulert fosfor – en interessant mulighet

Et omsetningskrav for resirkulert fosfor kan bidra til innovasjon og bedre lønnsomhet, skriver Øyvind Birkeland og Jens Måge.

Øyvind Birkeland, leder for Avfall Norges fagforum for sirkulær bioøkonomi, og leder Miljø og Utvikling i BIR Voss Hardanger AS, og Jens Måge, fagrådgiver i Avfall Norge

Nibio fikk i mars 2023 et oppdrag fra Regjeringen om å utrede et omsetningskrav for resirkulert fosfor. Dette vil kunne bli et styringseffektivt virkemiddel for å øke omsetningen av resirkulert fosfor. Det er teknologinøytralt og vil ved riktig utforming kunne bidra til innovasjon, produktutvikling og bedre lønnsomhet i organiske gjødselvarer basert på biologiske avfallsressurser.

Det behøver ikke gjøre gjødsel dyrere for bonden, snarere tvert i mot. Virkemiddelet vil kunne øke tilgjengeligheten av fosforgjødsel som i dag er en knapp ressurs. EU satte fosfatstein på listen over kritiske råmaterialer i 2014, altså for ti år siden. Men virkemidlene for å stimulere resirkulert fosfor har uteblitt.

Fosfor må benyttes der det behøves og det kan et omsetningskrav effektivt bidra til. Men det er noen viktige elementer som må avklares, og her kan vi lære av omsetningskravet for biodrivstoff som Norge har hatt siden 2009, muliggjort av EUs første fornybardirektiv.

Nibios utredning skulle vært klar i april, men vi forstår at det vil ta noe mer tid og at ny frist er juni. De har gjennomført intervjuer med flere aktører i bransjen, herunder oss og andre medlemmer i Avfall Norge, men ut over dette vet vi lite hva som foregår på kammerset.

Økt biogassproduksjon er svært viktig for å nå Norges klimamål. Det er også en nødvendig konsekvens av at Norge skal nå målene i den sirkulære handlingsplanen hvor mer bioavfall og andre organiske avfallsressurser skal samles inn og behandles sirkulært. Skal vi lykkes, så kreves det rammebetingelser som trygger investeringer i produksjonsanlegg, i kjøretøy som skal gå på biogass, og for landbruk og industri som skal anvende produktene.

I forslag til nytt gjødselregelverk som nå er på høring, strammes det inn hvor mye fosfor landbruket får lov til å spre på tilgjengelig spredeareal. Hensikten er å redusere avrenning av fosfor til vassdrag. Regjeringen foreslår at regelverket gjelder for alle gjødselslag, herunder biorest og biogjødsel fra biogassanlegg samt mineralgjødsel.

Dette er en nødvendig modernisering og harmonisering av regelverket, og det er på høy tid at det skjer. Å ta bedre vare på fosfor som en kritisk ressurs er nødvendig ikke bare for å redde Oslofjorden og andre fjorder med høy miljøbelastning, men også for å trygge forsyningssikkerheten i landet vårt. Fosfor er en begrenset ressurs og en god forvaltning er avgjørende for mattrygghet og forsyningssikkerheten. I dag importeres så godt som 100 prosent av all fosfor brukt i handelsgjødsel. Potensialet for gjenvinning av fosfor og bedre utnyttelse av alt organisk avfall til å produsere miljøvennlige og sirkulære jord- og gjødselprodukter svært stor. Vi har bare sett begynnelsen.

Hvem tar regningen?

Forurensningsloven har som prinsipp at det er forurenseren som skal betale. Dette prinsippet må også følges ved utforming av regelverk for produksjon, omsetning og bruk av gjødselprodukter.

Biogassanleggene kan ikke alene bekoste tiltak og investeringer som er nødvendige for å håndtere fosforoverskuddet. Regningen må havne der fosforopphopningen skjer, enten det er i landbruket, husholdningen eller i havbruksnæringen.

Kostnaden kan dekkes inn ved økt “gate-fee”, dvs høyere avgift på mottak av avfall, og dermed høyere renovasjonsavgift for innbyggerne og næringslivet. Men da løper man en stor risiko for økt eksport av avfall til Sverige og Danmark. Dette er allerede tilfelle for svært mye av fiskeavfallet fra Norge som i dag sendes ut av landet, i all hovedsak til danske biogassanlegg fordi de har bedre rammebetingelser og kan betale for dette avfallet. Er det dette vi ønsker? Neppe.

Dersom nye krav medfører nye store investeringer for biogassanlegget, så må vi ha en større diskusjon om hvem som tar regningen. Dette kan ikke pålegges det enkelte anlegg og dets eiere alene. Å legge til rette for omfordeling av næringsstoff må regnes som en samfunnstjeneste.

Et omsetningskrav for resirkulert fosfor etter samme modell som for biodrivstoff, er en interessant løsning som vil kunne fungere godt sammen med et nytt gjødselregelverk. Dette vil stimulere markedet for resirkulert fosfor. Alle omsettere av gjødsel som i dag i all hovedsak selger gjødsel basert på jomfruelig råvare (f.eks fosfatstein), må da omsette produkter med resirkulert fosfor, og rapportere andelen av egen omsetning årlig til Miljødirektoratet. Vi foreslo et slikt konsept høsten 2022 i et notat som ble tatt med inn i forskningsprosjektet MIND-P ved NTNU.

Et omsetningskrav vil gjøre biogjødsel som produkt mer attraktivt. I dag har biorest og biogjødsel en negativ verdi. I et sirkulært perspektiv er ikke dette godt nok. Fosfor er en kritisk råvare og en ressurs som vi må ta mye bedre vare på og “sette større pris på”. Med krigen i Ukraina og importstopp fra Russland og Belarus har kunstgjødsel allerede blitt dobbelt så dyrt for bonden. Mer kvalitetssikret fosfor basert på resirkulert råvare vil trygge forsyningssikkerhet og potensielt gjøre prisen på fosforgjødsel lavere. Det er realistisk å ha en ambisjon om over 90 prosent gjenvinning, ifølge MINDP-prosjektet.

Et omsetningskrav kan bidra positivt til å stimulere de tilleggsinvesteringer som er nødvendige for å produsere gode og lønnsomme organiske gjødselprodukter med resirkulert fosfor. Samtidig mener vi det er svært viktig å få utredet potensielle fallgruver ved et slikt virkemiddel. Det kan for eksempel være at med hensyn til utarbeidelse av bærekraftskriterier og en plan for stadig forbedring av disse, samt hensyntagen til import. Et omsetningskrav kombinert med EUs nye gjødselregleverk vil kunne stimulere importert CE-merket gjødsel og dermed gjøre avsetning av norskprodusert biogjødsel vanskeligere.

Bruk av gjenvunnet fosfor bør starte med lokal omfordeling og et regelverk som understøtter dette, slik nytt gjødselregelverk legger opp til. Samtidig må det være et rammeverk som sikrer lønnsom avsetning nasjonalt. Biogassanleggene vil få en nøkkelrolle her, men resten av verdikjeden må også samhandle for å løse dette som en felles samfunnsoppgave.

Et omsetningskrav for resirkulert fosfor kan være et viktig bidrag til økt sirkularitet i landbruket og i norsk økonomi. I tillegg vil det kunne bidra til å trygge forsyningssikkerheten og bedre miljøtilstanden i fjordene våre.