Kan halm gi mer husdyrgjødsel til biogassproduksjon?

Prosjektleder Amalie Lundervold og koordinator Tord Araldsen, Biogass Oslofjord

Gjennom «Verdikjedeprosjektet» ble Biogass Oslofjord oppmerksom på at danskene har en veletablert verdikjede for innsamling og pelletering av halm som brukes som strø for husdyra og som deretter havner i biogassanlegg.

Med økte energipriser har vi sett at prisen på flis som strømedie til husdyr har skutt i været, samtidig som tilgjengeligheten har blitt redusert. Økningen i pris og lavere tilgjengelighet skyldes at mer flis går til forbeningsformål når energiprisene er høye. Økte energipriser har gjort oss oppmerksomme på hvor sårbar koblingen mellom energipriser og tilgang på viktig strømedie er, og har gjort alternativene mer attraktive.

I følge Carbon Limits (2019) kan biogassproduksjon fra halm anslås til over 1 TWh. Ingenting av dette utnyttes i dag, og halm anses som et restprodukt med lav økonomisk verdi som bare pløyes ned igjen i jorda. På denne måten får man tilbakeført noe karbon til jorda, men man mister muligheten for energiproduksjon. Bruk av biogjødsel fra halm kunne dessuten bidratt til den samme tilbakeføringen av karbon.

Hvordan kan potensialet for halm utløses? Vi reiste sammen med 20 andre personer fra alle ledd i verdikjeden til Danmark for å lære hvordan de arbeider med halm til biogass. Spesielt interessert var vi i hvordan pelletert halm til strømedie som havner i husdyrmøkka kan påvirke økonomien til bonden og biogassanlegget. I Danmark samles halmen inn, forbehandles og pelleteres før den selges som strø for alle typer husdyr fra kylling til okser. Når halmen tråkkes ned og havner i husdyrmøkka øker tørrstoffinnholdet i gjødsla som sendes til biogassproduksjon, og dermed øker gassutbyttet. I Norge kan dette også bety at bonden kan få økt tilskudd gjennom tilskuddsordningen for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Halm til biogass kan altså gi rimelig strø, økt tilskudd og økt biogassutbytte.

Kan halm bidra til å øke mengden husdyrgjødsel til biogassproduksjon? Målet om at 25% av husdyrgjødsla skal gå til biogassanlegg er fremdeles langt unna. Bruk av halm som strø kan bidra til å øke interessen for husdyrgjødsel hos biogassanleggene. Spesielt talle (sammentrykka blanding av strø, husdyrgjødsel og urin), som inneholder relativt lite vann og er lett å transportere. Forutsatt at dagens støtteordning aksepterer innblanding av halm i husdyrgjødsel for beregning av tørrstoffinnhold, kan dette etter våre beregninger utløse langt flere investeringer i store og små biogassanlegg. Disse beregningene er imidlertid basert på kostnader fra Danmark, og det vil være nødvendig å se hvordan dette påvirkes av forhold i Norge.

Mange gode følgeeffekter! Det kan også argumenteres for at transport av husdyrgjødsel kan være positivt både for økt produksjon av fornybar energi, men også for å fordele gjødsla dit den faktisk trengs. Inkludering av halm i biogassproduksjonen gir flere kornbønder muligheten til å spre husdyrgjødsel på jordene som ikke har fått husdyrgjødsel på mange år, og som ville gitt en positiv effekt på jordhelsa. Etableringen av en verdikjede for halm til biogass gir muligheten for opplagring av halm til perioder hvor det er lite fôr, og styrker dermed beredskapen knyttet til fôrtilgjengelighet. Redusert jordbearbeiding fremheves også som en positiv effekt ved å samle inn halmen fremfor å pløye den ned.

Hvis halm er så bra, hvorfor blir det ikke gjort noe? Det er en rekke løsninger som må utforskes grundig før en verdikjede for halm kan etableres i Norge. Bedre kunnskap om effekter på gjødsla som går tilbake til bonden, fare for spredning av soppsporer og ugrasfrø, samt effekter på dyrevelferd og hygiene er viktige elementer å undersøke enda bedre før en slik verdikjede kan ta av i Norge. I tillegg må det vurderes om det er hensiktsmessig at dagens støtteordning for husdyrgjødsel bidrar til å utløse dette potensialet.

Når det er sagt åpner halm for verdiskapning av et nytt råstoff som i dag har lite verdi, som kan bidra til mer fornybar energi, beredskap knyttet til tilgjengelighet på fôr, mindre jordbearbeiding og en bedre fordeling av næringsstoffer. Førstemann til å gjøre dette kan dessuten kanskje sikre seg ekstrapoeng hos Enova for innovasjon?