Klimaet bryr seg ikke om hva biogassen brukes til
Biogass har mange anvendelsesområder, slik som f.eks. oppvarming av bygg og materialer, erstatning av naturgass i industrielle prosesser, og drivstoff til skip og kjøretøy. Når Enova nå kutter støtten til biogasskjøretøy, gjøres dette for å forhindre unødvendig bruk av offentlige midler. Det er liten grunn til å bruke penger på å vri en allerede høy etterspørsel etter biogass inn mot områder hvor mer fremtidsrettet teknologi er i ferd med å få fotfeste. Biogass kan heller brukes mer effektivt på andre områder, skriver markedsdirektør Astrid Lilliestråle i Enova i denne kronikken.
Biogass har et potensiale til å kutte utslipp, og jo mer biogass som erstatter fossile alternativer, jo bedre er det. Flere rapporter [1] [2] peker på at det er mulig å produsere vesentlig større mengder biogass enn det gjøres i dag. Rapportene peker også på at tilgang til råstoffressurser slik som matavfall, fiskeensilasje, kugjødsel, halm, osv. begrenser hvor mye gass som kan produseres.
Samtidig er det viktig å være bevisst på at noen typer biomasse gir kostnadseffektiv biogassproduksjon, mens andre typer må transporteres lengre distanser, gir mindre biogass, og fører til høyere produksjonskostnader. I det norske markedet har det skjedd en betydelig oppbygging av produksjonskapasitet, og det er rimelig å anta at mange av de råvarestrømmene som kan gi den mest kostnadseffektive produksjonen av biogass i stor grad er tatt i bruk.
Det er langt mer biomasse tilgjengelig enn det som brukes i dag, men den kan antas å være mer kostbar å benytte [3] og/eller være av dårligere kvalitet. Konsekvensen av dette er at en ytterligere kapasitetsoppbygging i biogassproduksjon må baseres på gradvis dyrere og dårligere råstoff. Med mindre man kan oppnå teknologiske gjennombrudd som effektiviserer produksjonsprosessen og gjør det mulig å bruke nye og mer kostnadseffektive råstoffer, så vil kostnadene på biogass øke i takt med økt produksjon.
Økte produksjonskostnader vil på sikt også øke prisen på biogass ut til brukeren, som da kanskje velger andre energikilder. Eventuelle subsidier for å motvirke dette kan stimulere etterspørselen etter biogass, men vil med stor sannsynlighet føre til økt biogassproduksjon til en gradvis høyere og høyere kostnad. Ikke bare risikerer man å få mindre og mindre igjen for en eventuell økende støtte, men hvis denne støtten rettes mot enkelte brukergrupper kan det føre til at kostbar biogass brukes på områder hvor det finnes andre gode alternativer, og i verste fall på bekostning av annen og bedre bruk av gassen.
EU-kommisjonen er veldig tydelig på dette i de reviderte retningslinjene for statsstøtte til klima, miljøbeskyttelse og energi (kap. 4.3 §159 CEEAG)[4]. De skriver at biogasskjøretøy har et vesentlig lavere potensial til å kutte klimagassutslipp sammenlignet med andre og mer innovative alternativer. De skriver videre at støtte til biogasskjøretøy kan forstyrre konkurransen og fortrenge investeringer i renere alternativer, samt gi innlåsing i teknologi som ikke bidrar til å oppnå klimamålene for 2030 og 2050. Tydeligere går det knapt an å si det.
Statsstøtte er i utgangspunktet ikke tillatt og for at Enova skal kunne gi støtte må det finnes unntak som gir rom for dette. Enova har benyttet det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for å få lov til å gi støtte til biogasskjøretøy. I det nylig vedtatte alminnelig gruppeunntaket (GBER [5]) står det at støtte kan gis til kjøretøy som helt eller delvis bruker strøm eller hydrogen til drivstoff, samt nullutslippskjøretøy. Biogasskjøretøy er ikke nevnt. Det er viktig å utvikle teknologier som kan gi mer og billigere produksjon av biogass. Samtidig er det slik at det meste av teknologien i verdikjeden for biogass er moden, og vesentlige effektivitets- og kostnadsmessige forbedringer kan trolig ikke forventes.
For å sikre best mulig ressursutnyttelse, mener Enova derfor at markedet bør bestemme hvor biogassen best kan brukes, uten at subsidier forstyrrer konkurransen.,
Les mer om Enova i årsrapporten for 2022
[2] Kilde: https://publikasjoner.nve.no/rapport/2014/rapport2014_41.pdf
[3] Kilde: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1652/M1652.pdf, s. 91
[4] Kilde: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52022XC0218(03), kapitel 4.3, § 159.
[5] Kilde: https://competition-policy.ec.europa.eu/system/files/2023-03/GBER_amendment_2023_EC_communication_annex_0.pdf, Artikkel 36b
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!