Biogasskonferansen 2023:

– Et kappløp med tiden

EBA-sjef Harmen Dekker mener det haster med å rulle ut biogass i Europa.

OLE PEDER GIÆVER

– I fjor la EU-kommisjonen frem REPowerEU-planen, som handler om å sørge for at vi akselererer energiomstillingen mot fornybar energi, samtidig som vi sikrer energisikkerhet for våre europeiske innbyggere, sier administrerende direktør i European Biogas Association, Harmen Dekker, til Biogassbransjen.no.

Tirsdag deltok han på Biogasskonferansen 2023, der han holdt et innlegg med tittelen «Europa er i et kappløp med tiden for å øke biogassproduksjonen».

REPowerEU-planen omfatter ikke bare biogass, men dekker for eksempel også hydrogen, vind og sol. For biometan setter planen et klart mål, for å sikre energiuavhengighet fra Russland.

– Vi må oppskalere produksjonen av biometan i Europa fra 3,1 bcm i dag, til 35 bcm innen 2030. Det er et kappløp med tiden gitt at vi har 8 år på oss, sier Dekker.

(35 bcm tilsvarer 342 TWh).

– Bransjen er beredt, men det er ikke nok, vi må bevege oss raskere for å nå målet.

Først og fremst mener Dekker det handler om tankesett.

– Vi må omfavne mulighetene vi har med biometan, som er forskjellig fra mange andre fornybare energikilder. Installasjonene er relativt små, og produserer sirkulær, fornybar energi i lokale miljøer. Noen ganger blir det sett på som småskala, men det er allerede 18.000 anlegg i Europa. Dette er en bioenergi som allerede er her i dag, og gir en kvart million arbeidsplasser i 20.000 bedrifter. Vi er her, og folk må innse at vi kan sette i gang nå. Vi må jobbe med det vi har, og ikke drømme om mulige fremtidige teknologiske fremskritt, sier Dekker.

– Biometan er skalerbar, og lovverket må omfavne det.

Dekker mener REPowerEU-planen er et vendepunkt.

– Den er en game changer. Vi må sørge for at tidligere utarbeidede lovverk blir revurdert, for å sikre at det er i tråd med en fremskynding av REPowerEU-målene, sier han.

– Hvordan oppfatter du den politiske interessen for biogass i Europa?

– Det er et klart skifte mot at biometan blir sett positivt på. Fortsatt er det mye arbeid som må gjøres for å sikre at det får samme oppmerksomhet som for eksempel grønt hydrogen, som fortsatt kun er et løfte. Biometan har like stort potensial som hydrogen.

– Vi ser at biometan får noe mer oppmerksomhet i EUs strategier, og vi ser også at IEA nevner det nå som et reelt bidrag for en fornybar fremtid, men det er fortsatt nødvendige skritt som gjenstår.

– Hvordan ser du på realismen i målet om 35 bcm?

– Noen sier det er en utfordring. Jeg sier at industrien er klar. De skal bare bygge 5000 anlegg, men vi må sørge for at lovverket er i tråd med målene. Tillatelser tar i dag i gjennomsnitt 5-7 år for biogassanlegg. På denne måten når vi ikke målet vårt. Hvis vi ønsker å påvirke klimaendringene og gi ren fornybar energi, må vi virkelig trappe opp, sier Dekker.

– Vi må også sørge for at vi fullt ut bruker tilleggsfordelene med biogass. For eksempel er biorest et organisk gjødsel, og bør ikke behandles på lik linje med vanlig gjødsel. Kvaliteten på bioresten, som kan sertifiseres, gjør den til et perfekt gjødsel, som kan spres kontrollert. I dag er ikke biorestens status sikret, slik at den enkelt kan erstatte mineralgjødsel.

– En annen hindring som burde vært løst i går snarere enn i morgen er det faktum at man ikke lett kan drive grensekryssende handel med biometan. Fri flyt av biometan vil bidra betydelig til å få fart på markedet.

– Hvilke deler av EU forholder EBA seg til i det daglige?

– Vi forholder oss til nesten alle departementene, og selvfølgelig EU-parlamentet og medlemsland. Biometan er ikke så enkelt som vindkraft. Vi er virkelig i midten av sirkulærøkonomien, og berører mange av elementene som har med de europeiske borgerne å gjøre. Det gjør det spennende, da vi har så mye å tilby, men tidvis er det også vanskelig da det mangler koordinering på det lovmessige området.

80 prosent av biogassen i EU i dag brukes til elektrisitet og varme, de øvrige 20 prosent oppgraderes til biometan. I de fleste tilfeller brukes den som fornybar gass til oppvarming og industri, med en stor del til transport.

– I transportsektoren har biometan faktisk en større andel enn grønn elektrisitet i den elektriske mobilitetsmiksen. I USA går nesten alt biometanet, nesten 100 prosent, til transport, sier Dekker.

– Vi ser at biometan er stort nok til å dekke minst 50 prosent av Europas totale gassbehov i 2050, de resterende 50 prosentene vil være fornybart hydrogen. Med det vil biometan være stort nok til å gi løsninger for transport, industri, varme og til og med strøm når det ikke er nok vind og sol.

– Ser du en konkurranse med andre fornybare energikilder?

– Nei. Biometan har en egen, større, rolle å spille ved siden av andre fornybare energikilder, uten konkurranse. Vi ser en økt interesse for biometanmarkedet, og større investeringer annonseres jevnlig. Nylig investerte Goldman Sachs 1 milliard euro i europeisk biometan, Også Shell investerer, som eksempel, og mange finansinstitusjoner kommer inn. Det er nok penger til alle kilder for fornybar energi, som trengs for å gjøre energiskiftet til virkelighet, avslutter Dekker.