Mer norsk biogass krever likere rammevilkår

Energivarer flyter mellom landegrenser. Norge er tilknyttet Europa gjennom strømkabler og gassledninger, og nasjonale energimarkeder påvirkes av utlandet. Selv om biogass er en sirkulær lokal ressurs, påvirkes også mulighetene for mer norsk biogassproduksjon av hva som skjer i våre naboland.

Esben Tonning Otterlei, leder klima Lyse AS

Rammevilkårene for produksjon, omsetting og bruk av biogass er ulik i de skandinaviske landene og sammenlikning er vanskelig. Virkemiddelspaletten består av tilskudd for leveranse av råstoff, driftsstøtte til anlegg, ulike avgiftsfritak, og investeringsstøtte til produksjon, kjøretøy eller infrastruktur. Selv om virkemiddelspakken i hvert land isolert kan være ganske lik, medfører fri flyt av varer suboptimalisering.

Et typisk eksempel, norsk fiskeensilasje blir til biogass i Danmark, og eksporteres for bruk i Sverige. Dette fordi Danmark har svært gode støtteordninger for produksjon, men få andre insentiver. Danske biogassanlegg har derfor høyere betalingsevne for råvarer enn norske anlegg, men på forbrukssiden gjør gode svenske rammevilkår, at biogassen går i rørledning fra Sjælland til Skåne.

I Norge er støtte til produksjon basert på investeringsstøtte. Enova har operert med en støttesats på inntil 1 nok/kWh årsproduksjon. I Danmark har man produksjonsstøtte på 0,39 nok/kWh i 20 år. Nåverdien av den danske produksjonsstøtten tilsvarer en investeringsstøtte på over 4 nok/kWh årsproduksjon, altså fire ganger mer enn den norske. Norge har bedre rammevilkår enn Danmark i bruksfasen, med avgiftsfritak, og investeringsstøtte til kjøretøy og (fram til 2022) fyllestasjoner. Men verdien av økt betalingsevne hos forbruker er ikke nødvendigvis tilstrekkelig, og gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet, for norske produsenter til å konkurrere på like vilkår med danske.

Å begrense vareflyt mellom landene er ikke ønskelig. Men å harmonisere rammevilkårene mellom naboland er avgjørende for å akselerere mer norsk biogassproduksjon.