Nordic Biogas Conference:

Tekniska verken: – Etterspørselen etter LBG er større enn hva vi kan produsere

Tekniska verken-konsernet er blant selskapene som er hjertelig tilstede under Nordic Biogas Conference i Linköping.

OLE PEDER GIÆVER

Linköping (Biogassbransjen.no): – Når Linköping er vertsby for en nordisk biogasskonferansen er det selvsagt at Tekniska verken-konsernet skal være en aktiv del av arrangementet. Vi er glade og stolte over å kunne vise frem hva som gjøres i vår region, og vi ser frem til å utveksle erfaringer og kunnskaper og diskutere hvordan vi kan løfte frem biogassens alle egenskaper enda mer, og hvordan vi sammen beveger oss i en bærekraftig retning, sier konsernsjef Charlotta Sund til Biogassbransjen.no.

Tekniska verken ligger i Linköping, der Nordic Biogas Conference finner sted denne uken. Det er et regionalt konsern som først og fremst driver innen energi, og eies av Linköping kommune. Foruten energi driver konsernet innen el, belysning, vann, fjernvarme, fjernkjøle, avfallshåndtering, bredbånd, biogass og energieffektivisering.

– Jeg er med og ønsker velkommen til Linköping, og vil kort beskrive biogassens rolle i Linköping og Tekniska verken, både hva som har vært, men fremfor alt at vi ser en fremtid der vi fortsetter å være med og drive utviklingen på området, sier Sund.

– Hvordan vil du beskrive Tekniska verkens biogassatsing?

– Vi var tidlig ute i Sverige, og har satset langsiktig. Satsingen faller godt inn under Tekniska verkens visjon om at ”Vi bygger verdens mest ressurseffektive region”: Det er på linje med våre eierdirektiv, som kan oppsummeres med at vi som selskap skal levere både forretnings-, miljø-, og samfunnsnytte.

Tekniska verkens biogassanlegg produserer i dag cirka 120 GWh per år, og substratet består av organisk restavfall som matavfall fra husholdninger, restauranter og storkjøkken. Det inngår også organisk avfall fra for eksempel næringsmiddelindustrien.

– En av de største utfordringene i dag er at etterspørselen etter flytende biogass (LBG) er større enn hva vi kan produsere, sier Sund.

– Hvem kjøper gassen deres?

– Våre kunder strekker seg fra de som tanker på våre offentlige fyllestasjoner (transportører, bedrifter og privatpersoner) til kollektivtransport og industri. Vi selger i dag også en viss mengde biogass til andre distributører.

– Sverige har nylig fått på plass flere støtteordninger for biogass. Hvordan påvirker dette dere?

– Investeringsstøtte i form av Klimatklivsbidrag eller tilsvarende ordninger tidligere (som i og for seg ikke er en av de nye statlige støtteordningene) har vært avgjørende for flere av våre store satsinger både i oppbygging av produksjon og distribusjon (fyllestasjoner). Uten dette vet vi at mange av dem ikke hadde blitt noe av.

– Når det gjelder den 10-årige godkjenningen av skattefritak for biogass vil jeg si det er en svært viktig forutsetning for oss i våre beslutninger om fremtidige investeringer, og for troverdighet mot sluttbruker, som i sin tur fatter strategiske beslutninger basert på dette. Beslutningen om en langsiktig statlig produksjonsstøtte var også fra vår side etterlengtet og velkommen. Nå får vi se hvor det lander i det rådende turbulente energimarkedet.

– Hva kan Norge lære av svensk biogassindustri?

– Å få til de beste biogassløsningene involverer svært mange aktører fra vidt forskjellige virksomheter. Når aktører fra hele kjeden, fra akademia og FoU til aktører med organiske avfallsstrømmer, effektive og innovative produksjonsanlegg, veloljede distribusjonskjeder, en engasjert landbrukssektor, kommuner/regioner, politikere og biogassbrukere innen industri og transportsektor alle bidrar til en helhetsløsning drar også alle nytte av det.

– Sverige kan også lære av norsk biogassindustri, det er gjensidig. Et veldig tydelig slikt eksempel er beslutningen i Norge om å sidestille biogass med el og hydrogen for å fjerne gjenværende hindre for biogassproduksjon. Blant annet ved å likestille biogasskjøretøy med nullutslippskjøretøy i alle statlige målsetninger. Her skulle vi ønske Sverige og EU ville følge Norges gode eksempel.

Kraftige nye virkemidler for biogass i Sverige