Er biogass fremtiden for transportnæringen?

Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

Transportøkonomisk institutt anslår at godstransport på vei kommer til å øke med 84 prosent fra 2018 fram mot 2050. Samtidig som transporten skal øke, skal man også omstille i stor skala. Myndighetene har satt som mål at innen 2030 skal 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. Dersom vi skal nå de ambisiøse klimamålene er det noen realiteter vi må ta innover oss, og det er at de grønne alternativene må lønne seg. Ett av disse grønne alternativene er flytende biogass. Vi har snakket med flere av våre medlemsbedrifter som har investert i biogassbiler, og de møter på flere utfordringer som må løses før biogass kan bli et fullverdig alternativ.

Noe av det viktigste for valg av kjøretøy er at det finnes god nok fylleinfrastruktur i hele landet. I vår kunngjorde Enova at de gjennomførte sin siste søknadsrunde for midler til å etablere fyllestasjoner til biogass. Av 29 søkere fikk kun 14 midler. Antallet fyllestasjoner vi har i dag er langt fra nok til at alle transportbedriftene rundt i landet har mulighet til å investere i biogassbiler. For hvis de ikke kan fylle drivstoff, blir bilene stående. Enova gir seg dermed altfor tidlig. Markedet er ikke klart for å investere i fyllestasjoner når det ikke eksisterer biler, og ingen seriøse bedriftseiere er villige til å kjøpe biler når de ikke har drivstoff tilgjengelig. Regjeringen må videreføre støtten til fyllestasjoner for biogass, og samtidig trappe opp og øke støtten til investering i biogassbiler. Med så ambisiøse mål man har satt seg, må man også følge opp med ambisiøs politikk.  Et stort volum er avhengig av infrastruktur.

Forutsigbarhet trekkes også fram som en viktig faktor. Det gjelder både forutsigbarheten i tilgjengelige fyllestasjoner, men også forutsigbarheten til bilene. Norsk transportnæring er dominert
av små og mellomstore bedrifter. Disse bedriftene har behov for biler som fungerer hver dag. De har ikke – og det er heller verken økonomisk eller praktisk mulig å ha – reservebiler stående. Med ny teknologi kommer alltid usikkerheten om hvorvidt den er like kraftig og pålitelig som det gamle. For å dempe risikoen ved nye investeringer er man avhengig av to ting; Myndighetene må sørge for bedre støtteordningene for kjøp av biogassbiler slik at den økonomiske risikoen blir lavest mulig og det ikke utgjør en merkostnad sammenliknet med dieselbil. I tillegg må man være sikker på mulighetene for videresalg av bilene når dagen kommer at den skal skiftes ut.  Det holder ikke bare å regne anskaffelseskost. En må ta inn kostnaden for hele eierskapet. Disse faktorene er helt avgjørende for å få fart på det grønne skiftet – som vi alle er opptatt av å gjennomføre.

Til slutt kommer vi ikke unna at pris er en av de mest avgjørende faktorene. Hvis prisen på både kjøretøyet og drivstoffet blir dyrere enn andre energibærere, vil man ikke ha råd til investeringene, rett og slett fordi kundene ikke er villig til å betale mer for transporten. Godstransportnæringen har allerede lavere marginer enn resten av fastlands-Norge, og vi er derfor helt avhengig av at de små og mellomstore transportbedriftene har økonomiske muskler nok til å håndtere de økte kostnadene.

Vi registrerer også at flere og flere forbrukere blir mer bevisste, og ønsker at også transporten av varer de har kjøpt skal transporteres på en grønnere måte. Skal dette skje må betalingsviljen for å dekke de økte kostnadene det medfører være høyere, samtidig som myndighetene må bidra med tilskuddsordninger for å dempe kostnadene slik at de ikke blir for høye for verken bedriftene eller forbrukerne. Et annet tiltak som myndighetene må å gjøre noe med er gjennomføringen av offentlige anbud. I kriteriene for anbud må grønn transport være et krav, i stedet for «bare» en vekting. Når det kun er en vekting ser vi at pris gang på gang trumfer gjennom, og de bedriftene som har klimavennlige energibærere taper i konkurransen. Dette er en situasjon vi må få gjort noe med dersom vi skal få gjennomført det grønne skiftet.

NLF sine medlemsbedrifter ønsker å gå foran i omstillingen og har etablert bl.a. Fair Transport. Om man som bevisst forbruker og transportkjøper vil være sikker på at man velger grønn transport, kan man velge transportører som er Fair Transport-sertifiserte, eller har liknende sertifiseringer. Fair Transport er vårt kvalitetsprogram der transportbedriftene dokumenterer at de leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport. Velger man en sertifisert bedrift velger man en bedrift som har dokumentert kvaliteten sin. Å velge kvalitet koster ofte litt mer, men det er prisen for en grønnere transportnæring og et anstendig arbeidsliv.

Mange av våre medlemsbedrifter er svært positive til biogassbilene sine. Sjåfører er fornøyde, og flere kunder etterspør grønn transport. Bedriftene trenger flere erfaringer og eksempler på at det funker. Den beste reklamen er god omtale fra andre som har prøvd biogassbiler og er fornøyde med det. Men for at flere skal få den muligheten må regjeringen sørge for at infrastrukturen er på plass slik at biogass kan bli en av flere energibærere som på sikt skal erstatte de fossile. Uten bedre incentivordninger er vi redd omstillingen blir for dyr og tar for lang tid. Biogass vil være et viktig drivstoff i fremtidens energimiks – og har også en viktig rolle å spille i beredskapen. Strøm er som kjent vanskelig å lagre i store nok mengder og en er helt avhengig av at det er strøm i kabelen når en skal lade bilene sine. I dag finnes det ingen kommersielle tungbil-ladere i drift i Norge. Her må utbyggingen starte umiddelbart – samtidig som arbeidet med å bygge ut enda flere biogassfyllestasjoner må fortsette. Her er det ikke enten eller. Det må være både og.