Det er trygt å være naboen til Veas!
I Budstikkas lederartikkel 29. august spør avisen om sikkerheten er godt nok ivaretatt ved anlegget til Veas. Avisen viser til en hendelse 27. juli da det oppsto en liten gasslekkasje ved bioreaktorene våre. Det som skjedde var at vannlåsen gikk tørr, og gass begynte å sive ut. Gassutslippet ble stanset etter en time. Vannlåsen er en sentral del av sikkerhetsbarrierene Veas har bygget for å unngå ulykker. Ved anlegget renser vi avløpsvann fra innbyggere i Asker, Bærum og Oslo og gjenvinner ressurser fra avløpsvannet som danner råstoff for nye, verdifulle produkter.
For Veas kommer sikkerheten for våre ansatte og naboer alltid først. Derfor tar vi aldri sjanser, men styrer etter strenge sikkerhetskrav og faste rutiner. Denne «hendelsen», som det betegnes som i fagsjargongen, viste at systemene fungerte, og det var aldri fare for liv og helse.
Det blir derfor helt feil når Budstikka beskriver det som en «ulykke». Vår håndtering av lekkasjer baserer seg på «føre var»-prinsippet. Derfor ble brann, politi og ambulanse tilkalt med det samme sikkerhetsventilen slo ut, og en sikkerhetssone ble etablert. Når vi likevel beskriver dette som en «alvorlig hendelse» er det en kategorisering i vårt kvalitetssystem der vi blant annet loggfører avvik.
På samme måte var det med hendelsen 11. mai i fjor som Budstikka refererer til. Her var det en viktig transformator som tilhører vår nettleverandør Elvia som brøt sammen og skapte strømstans i hele anlegget. Elvia hadde den kritiske reservedelen på lager, og den ble installert i løpet av fem timer. Realiteten er at vi håndterte begge disse hendelsene helt etter boken når de oppsto.
Budstikka kritiserer også ledelsen i Veas for manglende oppfølging av lærlinger og bruken av lærlinger i arbeidet med kontroll av sikkerhetsventilene. Vårt driftspersonell går flere runder på anlegget hver dag og kontrollerer vannlåsene hver uke. Oppgaven er en av mange på sjekklisten og er en ren rutineoppgave, og Budstikka har ikke dekning for å beskrive den som en «så kritisk oppgave».
La det være sagt: Ansvaret hviler på meg, som leder av Veas. Det er jeg som må sørge for at vi har god nok opplæring og dekkende prosedyrer. Og det er jeg som skal sørge for at kommunikasjonen er presis og dekkende. Vi er stolte av våre lærlinger og flinke fagfolk på alle nivåer og investerer tid og tillit i dem. De ansatte håndterte også hendelsen helt i henhold til rutinene.
Vi ønsker å være åpne og redelige; vi behandler alle hendelser grundig og lærer av dem slik at vi drifter anlegget på en stadig bedre måte. Derfor er det 232 dager siden vi hadde en fraværsskade på Veas.
Så til deg som pleier å gå tur langs kyststien forbi Veas, eller bade i bukta vår: fortsett med det! Og du som bor i Bjerkåsholmen: Du kan sove trygt fordi vi holder oppsyn med anlegget vårt døgnet rundt og er alltid på vakt. Veas utgjør ingen fare for naboer og turfolk!
Innlegget er tidligere publisert i Budstikka.
Flott artikkel. Hendelser skjer, og vil alltid kunne skje. Det er læringen i etterkant som er viktig, og tiltakene som kommer i kjølvannet av disse. Medier kan ofte ha en tabloid vinkling av en sak som ikke oppleves som noen stor hendelse for de involverte. Tvert imot vil jeg heller si at i dette tilfellet fungerte ting som de skal. Kudos til Veas for hvordan de reagerte og åpenheten i etterkant.