Kommentar til kronikk av Line Diana Blytt om at animalske biprodukter fra oppdrettsnæringa havner i danske biogassanlegg og at videre behandling der trolig er i strid med EU-regelverket
I sin kronikk i Biogassbransjen publisert 2. august stiller seniorrådgiver Linda Diana Blytt i Norwaste spørsmål om eksport av biprodukter fra fiskeoppdrettsnæringen til Danmark er konkurransevridende. Videre antyder Blytt at norske myndigheter ikke kontrollerer om utførselen er lovlig og at danskene heller ikke følger regelverket for innførsel og til varmebehandling. Disse påstandene krever et tilsvar og forklaring.
Fisk som dør i et oppdrettsanlegg, skal umiddelbart kvernes og ensileres i henhold til akvakultur- driftsforskriften. Slikt materiale faller under animaliebiproduktregelverket og skal kategoriseres, bearbeides og finne sin anvendelse innenfor animaliebiproduktregelverket. Død fisk fra oppdrettsanlegg er kategori 2 materiale og kan i hovedsak anvendes til kompostering, biogassproduksjon, gjødsel og jordforbedring etter at det er bearbeidet og behandlet i samsvar med regelverkskravene.
Line Diana Blytt gir en god og korrekt innføring i de tekniske bestemmelsene om krav til behandling og mulig anvendelse for kategori 2 fiskebiprodukter som for eksempel død fisk fra oppdrettsanlegg. Kategori 2 materiale som skal omdannes i biogass- eller komposteringsanlegg der biorest/kompost skal anvendes som gjødsel og jordforbedringsmiddel, skal først bearbeides med enten «trykksterilisering», standard bearbeidingsmetode 1 (partikkelstørrelse < 50mm, 133°C, 3 bars trykk i 20 sammenhengende minutter), eller «ensilering av fiskemateriale», alternativ metode K (kverning og syrebehandling til pH <4 der materialet oppstår, deretter transporteres materialet til et bearbeidingsanlegg der det sikres at pH holdes under 4 i 24 t etterfulgt av varmebehandling med ved 85° i minimum 25 min). Blytt informerer om at trykksterilisering er lite egnet, da den ensilerte fiskemassen etter trykksterilisering blir til en «uhåndterlig geleklump».
I tillegg til å stille krav til bearbeidingsmetoden, har animaliebiprodukregelverket krav om at animalske biprodukter bare kan leveres til anlegg som er godkjent eller registrert for å ta imot det aktuelle materialet. Materialet skal også følges av handelsdokument for sporingsformål. Hvis kategori 2 materiale skal leveres til et annet EU/EØS-land, skal mottakerstaten i EU/EØS på forhånd ha godkjent at den vil ta imot det aktuelle materialet. Det skal også gå melding om forsendelsen i TRACES.
Virksomhetens ansvar
Det er virksomhetenes ansvar å følge regelverket, bl.a. at animalske biprodukter samles inn, sorteres, kategoriseres, transporteres og bearbeides/behandles i samsvar med kravene. Dette inkluderer innhentning av forhåndstillatelse, utarbeidelse av handelsdokument og melding i TRACES ved omsetning til et annen EU/EØS-land. Virksomhetene skal også følge register over sine forsendelser (både det de har mottatt og det de har levert).
Mattilsynets ansvar
Mattilsynet deltar i møter i EU der animaliebiproduktregelverket blir utviklet og har ansvar for at regelverket blir gjort gjeldende i Norge.
Mattilsynet fører også offentlig kontroll med virksomhetene som mottar og bearbeider animalske biprodukter i henhold til animaliebiproduktregelverket. Mattilsynet godkjenner eller registrerer virksomhetene, alt etter hvilken aktivitet som utøves, forutsatt at virksomhetene har vist at de forstår og følger reglene. Mattilsynet fører også offisielle lister over virksomhetene og de aktiviteter som utøves, se Godkjente produkter og virksomheter | Mattilsynet. Virksomheter som kan motta kvernet og syrekonservert kategori 2 materiale fra oppdrettsanlegg finner vi i seksjon I, lager for ikke bearbeidede animalske biprodukter og i seksjon IV bearbeidingsanlegg for animalske biprodukter.
I sin kronikk sier Blytt at fiskeensilasje (syrekonservert kategori 2 fiskebiprodukter) er nødvendig for lønnsom biogassproduksjon i Norge, hun dokumenterer at syrekonservert kategori 2 fiskebiprodukter blir levert til Danmark og stiller spørsmål ved om denne omsetningen av syrekonservert kategori 2 fiskebiprodukter foregår i samsvar med kravene i regelverket, og videre om biogassproduksjon i Danmark av syrekonservert kategori 2 fiskebiprodukter oppfyller bearbeidingskravene for syrekonservert kategori 2 fiskebiprodukter før omdanning i biogassanlegg.
På bakgrunn av spørsmålene som Blytt stiller i denne kronikken, har Mattilsynets sjekket noen forsendelser av syrekonservert kategori 2 fiskebiprodukter til Danmark. Vi ser at de går fra godkjent lager i Norge til godkjent lager i Danmark og at det foreligger både forhåndstillatelse fra danske myndigheter og dokumenter i TRACES. I disse sakene har norske virksomheter forholdt seg til regelverket. Videre håndtering i Danmark er det danske myndigheters ansvar å føre tilsyn med. Det er mulig at de danske biogassanleggene som tar imot og omdanner slikt materiale har en hygieniseringsenhet som sikrer at hygieniseringskravet (standard metode 1 eller alternativ metode K) er oppfylt. Dette vil ikke komme fram på listen over godkjente bearbeidingsanlegg, fordi anlegget vil være et biogassanlegg med en hygieniseringsenhet og foreligge på listen over biogassanlegg uten at det kommer fram informasjon om hygieniseringsenhet.
Det er riktig, som Blytt viser til, at den norske malen for handelsdokument har en formulering som har medført uklarhet om godkjennings/registreringsnummer er frivillig å oppgi. Men, både avsender, mottaker og transportør som har krav om godkjenning eller registrering etter animaliebiproduktregelverket skal oppgi dette nummeret på handelsdokumentet i tillegg til navn og adresse. Formuleringen blir rettet opp i neste oppdatering av forskriften. Det er informert om denne endringen og det har vært mulig å gi innspill gjennom offentlig høring. Blytt hevder at Mattilsynet ikke kan spore animaliebiprodukter, herunder kategori 2 fiskebiprodukter fra oppdrettsanlegg, på grunn av at noen virksomheter ikke har oppgitt sitt godkjennings/registreringsnummer på handelsdokumentet. At godkjennings/registreringsnummeret til virksomheten er oppgitt på handelsdokumentet letter sporingsarbeidet. Men det er ikke umulig å identifisere virksomheten basert på navn og adresse og dermed kunne finne dokumenter i TRACES.
Blytt hevder at Mattilsynet ikke har kontroll med om oppdrettsanleggene kategoriserer sine animalske biprodukter korrekt. Det vil bare unntaksvis oppstå kategori 3 materiale på et oppdrettsanlegg. All død fisk som tas opp fra et oppdrettsanlegg i daglig røkting håndteres ved kverning og syrekonservering. Dette er kategori 2 materiale. I tillegg til at dette er et krav i akvakultur-driftsforskriften som også Fiskeridirektoratet fører tilsyn etter, sjekker Mattilsynet at animalske biprodukter blir samlet inn og kategorisert og håndtert i samsvar med regelverkskravene der de oppstår, f.eks i oppdrettsanlegg.
Blytt finner ikke søknader om forhåndstillatelse eller vedtak i Mattilsynets offentlige journal for kategori 2 fiskebiprodukter som leveres til Danmark. Søknad om forhåndstillatelse for innførsel av kategori 2 materiale går fra en virksomhet i Norge til danske myndigheter. Disse dokumentene foreligger derfor ikke i Mattilsynets arkivsystem med mindre det er sendt kopi til Mattilsynet.
Avsluttende kommentar
I denne kronikken er Blytt tydelig på at kategori 2 fiskebiprodukter er en viktig ressurs for biogassanlegg og at denne ressursen bør utnyttes i Norge. Mattilsynet har ikke ansvar for å styre varestrømmer og kan heller ikke påvirke at fiskebiprodukter i kategori 2 beholdes i Norge. Mattilsynet har heller ikke som oppgave å ha oversikt over varestrømmer. Kravet om handelsdokument gjør det mulig å spore flyten av et animalsk biprodukt, det vil si å finne kilden til produktet og hvor det er spredt, når det er nødvending. Mattilsynet bistår og koordinerer informasjonsinnhentingen, ettersom hver enkelt virksomhet bare har ansvar for å spore ett ledd fram og ett ledd tilbake. Mattilsynet kan innhente sporingsinformasjon fra alle virksomhetene og på den måten tegne det store bildet hvis en uønsket hendelse skulle oppstå.
________________________________________________________________________________________________________
Illustrasjonsfoto forsiden: Norsk Havbrukssenter via Flickr. (CC BY-SA 2.0)
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!