Sommerintervjuet:

– Må få et nasjonalt mål for produksjon og bruk av biogass

Jens Måge i Avfall Norge har jobbet med biogass i 16 år. I denne perioden har det aldri vært satt et konkret, tallfestet mål for verken produksjon eller bruk av biogass.

REDAKSJONEN

Navn: Jens Måge.

Stilling: Fagrådgiver Avfall Norge.

– Hva har dere vært mest opptatt av innen biogass foregående halvår?

Oppfølgingen av biogassvedtakene fra Stortinget.

Følge opp arbeidet i Grønt Landtransportprogram (NHO).

Omleggingen av støtten fra Enova som har skapt unødvendig usikkerhet.

– Hva blir det viktigste for biogassbransjen og din virksomhet det neste halvåret?
Vi skal fortsette å peke på BIOGASS som en GRYTEKLAR LØSNING og en nøkkel for å nå 50% kutt innen 2030. I første omgang for landtransporten, busser og nyttetransport, men også industri og sjøfart.

Og i lys av den kommende matkrisen så blir fokuset på å samle inn mat- og bioavfall og produsere kvalitets-biogjødsel enda viktigere.

Endelig er det også bestemt et nasjonalt utsorteringskrav for bioavfall fra 1.1.2023. Det er en stor mulighet, men også en utfordring for bransjen i hvordan vi kommuniserer dette til både private husholdninger, samt næringsdrivende – alt fra kiosken «på hjørnet», bensinstasjonen, utleier av næringseiendom, kontorer, kafeer osv.

Selv om bioavfall er viktig for biogassproduksjonen, så er det største potensialet fra havbruk, skogbruk og landbruk, og her må vi ha på plass helt nye rammebetingelser for å utløse potensialet.

Vi har ansatt 3 REdu-studenter i sommer sammen med Biogass Oslofjord, BIR og Gasum og de skal jobbe med 3 spennende problemstillinger rundt biogass og biogjødsel; etterspørsel etter biogjødsel, kommunikasjon av biogass i lys av EUs «REPowerEU», energikrisen og en kommende matkrise med mangel på gjødselråstoff (f.eks fosfor og kalium). I tillegg skal de jobbe med å analysere det samlede nasjonale potensialet for klimakutt med biogass inkludert fangst, lagring og bruk av CO2. Det siste har aldri blitt gjort før.

Så ser vi fram til høsten viktige arrangement i bransjen; vårt eget Bioseminar 28. september på the Hub i Oslo som i fjor samlet 100 deltakere og Nordic Biogas Conference, den 8. i rekken, som blir i Linköping og forventes å samle over 400 deltakere. På Bioseminaret får vi bl.a besøk fra Arno Rosemarin forsker ved Stockholm Environment Institute som skal snakke om husholdning av næringsstoffer og fosfor.

– Hva bør biogassbransjen kreve av politikerne?

Etter min mening så er noe av det viktigste som mangler i Norge, et NASJONALT MÅL for produksjon og bruk av biogass.

Jeg har jobbet med biogass i 15-16 år og i denne perioden har det aldri vært satt et konkret, tallfestet mål for verken produksjon og /eller bruk.

«Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi» ble lagt fram av daværende Klima- og miljøminister Tine Sundtoft i 2014. Her skrev hun i forordet: «Det er et betydelig potensial for biogassproduksjon fram mot 2020 og potensialet vil øke ytterligere etter det. Jeg mener dette tilsier at det bør legges til rette for økt produksjon og bruk av biogass i Norge.»

Fine ord, men Ikke noe tallfestet mål der eller i senere rapporter. Kanskje er det en årsak til at embedsverket ikke prioriterer biogass høyere eller raskere når politikken fra Stortinget skal settes ut i livet?

For hva skjer?
– Enova LEGGER NED støtteprogrammet for fyllestasjoner, i stedet for å styrke det (lenge før det er nødvendige fyllestasjoner på plass).

– Danmark produserer åtte ganger så mye biogass som Norge, og Sverige cirka fire ganger så mye. Det skyldes langsiktige og betydelige bedre rammebetingelser enn i Norge.

– Sverige bruker ca samme beløp som Norge har brukt i sum siden 2009 – HVERT ÅR!

– Hva skal du gjøre i sommer?

Vi skal gå Jylland på langs, fra Hirtshals i nord til Gram i sør, hvor min danske familie kommer fra.

– Hva er den riktige sommermaten for deg?

Her svarer jeg omtrent det samme som i fjor:

I naturen smaker alt godt! Jeg spiser og drikker i all hovedsak plantebasert mat og drikke.
Masse spennende råvarer, gode produkter og smaker uten kjøtt og melkeprodukter.

«Alt kan grilles» sier reklamen, og det stemmer! F.eks hele paprika, blomkål, asparges, løk, gulrøtter marinert i rosmarinolje, melon, mango og ananas osv osv. Til dessert, f.eks bringebær sorbet og en espresso. Namm!!

Jeg spiser fortsatt makrell og jeg elsker sild i mange former, gjerne med en øl og snaps til. Så er jeg veldig glad i en frisk og tørr rosévin på varme sommerdager.

God sommer til dere og alle i bransjen!