Biogjødsel, biojord og biogass – det kan vi lage på Jæren
«Det lukter penger» sier man på Jæren når husdyrgjødsel spres over jordene. Spredning av husdyrgjødsel, eller lort på folkemunne, gir jorda viktige næringsstoffer, men er et klimaproblem vi må løse for å opprettholde aktiviteten i matfatet Jæren.
Regionen vår er kjent for sitt effektive og innovative jordbruk, men landbrukssektoren står for nesten 30 % av klimagassutslippene i Sør-Rogaland. Selv om primærnæringene er viktige for matsikkerheten i Norge, er det ikke til å børste under kuskinnet at utslippene må ned for å nå nasjonale klimaforpliktelser. Heldigvis finnes det måter å redusere utslipp og samtidig produsere produkter som kommer hele regionen til gode.
Hva kan vi gjøre – klimaoppskrift på 1-2-3
Når husdyrgjødsel spres over jordene skjer forråtningen der, og det slippes ut metan og lystgass til atmosfæren. Dersom man heller samler inn lorten og lar den råtne i et lukket system, kan man ta vare på biometanen og få ferdig utråtnet flytende biogjødsel, som bonden kan spre på jordet. Da tar man vare på næringsstoffene som jorda trenger, men unngår utslippene.
Erfaring tilsier at biogjødselet er så potent at bønder kan spare bruk av kunstgjødsel. Dermed får vi utslippskutt også her, da kunstgjødsel er laget av og med naturgass.
Biometanen som er dannet i utråtningen kan oppgraderes til biogass, som kan erstatte diesel i transportsektoren og naturgass i industri og veksthus i regionen. I oppgraderingsprosessen fra biometan til biogass skilles naturlig dannet CO2 fra metan. Tar man vare på dette karbonet kan det enten brukes i veksthus, eller en oppnå såkalte negative utslipp, som det økende betalingsvilje for.
Ut av råtnetankene kommer også en fast biorest, som ofte omtales som et problem. Men ved kompostering eller pyrolyse kan biorest brukes til innblanding i jordprodukter, som kan fase ut klimaverstingen «torvbasert jord» fra hagesenteret.
Og alt dette ønsker vi å gjøre.
Neste steg er Bio Jæren
I begynnelsen av måneden lanserte Lyse sammen med Air Liquide Skagerak, Tine, Nortura, Felleskjøpet Rogaland Agder og IVAR, selskapet Bio Jæren AS.
Gjennom Bio Jæren ønsker vi å lage biogjødsel, biojord og biogass på Grødaland i Hå, Norges største husdyrkommune. Vi ønsker å etablere et anlegg som kan behandle 600-700.000 tonn av Jærens husdyrlort, tilbakeføre gjødsel til landbruket, og produsere opp mot 150 GWh biogass.
Dette er ikke første gang det planlegges for biogass fra husdyrgjødsel i Hå, men nå forenes krefter innen landbruk, energiproduksjon og avfallshåndtering. «Me løfter i lag» er kommunevisjonen i Hå, og i Bio Jæren settes nettopp søkelys på samarbeid og verdikjede, fra bonde til biogass, og tilbake til landbruket igjen.
Positive politiske signaler
På løftelaget trengs også politisk vilje. Det er derfor med glede å lese forrige ukes innstilling til endring i Energimelding fra Stortingets energi- og miljøkomite. Et flertall på Stortinget støtter nå likestilling av biogass med elektrisitet og hydrogen i transportsektoren, og virkemidlene for biogass skal gjennomgås for å sikre norsk konkurransekraft mot Sverige og Danmark.
Biogass gir som nevnt langt flere klimaeffekter enn fortrengning av fossil energi, og det avgjørende for realisering av klimaprosjekter som Bio Jæren at myndighetene tilrettelegger for økt produksjon og bruk. Vi ser frem til konkretiseringen av de signaliserte endringene, og klimagevinstene de kan gi.
Og hva kan klimagevinsten bli?
Samlet sett kan Bio Jæren gi utslippskutt på opp mot 80-100.000 tonn CO2 ekvivalenter. Grovt regnet 40 % er direkte utslippskutt for landbruket, 40 % er fra fortrenging av naturgass og diesel, og resten er redusert bruk av kunstgjødsel og torvprodukter. For å sette tallet i perspektiv, tilsvarer kuttene omtrent 5 % av Sør-Rogalands totale klimagassutslipp på rundt 1,8 millioner tonn.
En velbrukt, men beskrivende klisje – dette kan bli et klimakinderegg. Vi kan få biogjødsel, biojord og biogass, som alle bidrar til betydelige klimakutt.
Og overraskelsen i dette kinderegget er at uten utråtning av husdyrgjødsel på jordene, vil lukten reduseres. Om det er positivt, er avhengig av om en liker lukten av penger om våren på Jæren.
Kronikken er tidligere publisert i Stavanger Aftenblad.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!