Rogaland biogassnettverk finner inspirasjon og kompetanse i Danmark

Rogaland biogassnettverk arrangerte studietur til Danmark 3.-4. mai med 28 deltagere fra hele verdikjeden. Biogassanleggene i Danmark har ulike eierstrukturer; fra organisert som samvirke til eid av større investeringsselskaper. Mer husdyrgjødsel gjennom biogassanlegg skal bidra til at Danmark innen år 2030 blir uavhengig utenlandsk gassimport. Gunstig produksjonsstøtte er under endring.

Helga Hellesø, daglig leder Rogaland biogassnettverk

Formålet med turen var å bidra til kompetanse, nettverksbygging, og at aktører finner samarbeidspartnere de kan dra nytte av. Våre dyktige samarbeidsparter hos SEGES Innovation P/S i Danmark hadde planlagt et godt, faglig program.

Stor på biogass – selvforsynt med energi

I dag går 30 % av husdyrgjødselen gjennom biogassanlegg, og målsetningen er at 70 % av gjødselen skal gå gjennom biogassanlegg. Det er en ambisiøs politisk målsetting om redusert gassforbruk. Landet har en omfattende gassledning-infrastruktur, og 100 % av gassen i ledningsnettet skal være biogass innen 2030. Danmark blir da selvforsynt med gass, og faser ut import av naturgass. Rogaland har også et utbygd infrastruktur-ledningsnett, noe som er unikt for fylket.

Kampen om råvarene

Utbygging av biogassanlegg og behovet for mer biogass i samfunnet, har ført til en kamp om råvarene. Danskene antar at presset på råvarene vil øke. Noen bønder, som ligger nærme flere anlegg, kan forhandle om prisen på levert husdyrgjødsel til flere anlegg. Husdyrgjødselen er en viktig råvare for biogassanleggene. I dag brukes det også andre organiske ressurser som mais. Dette skal bli forbudt innen 2024/5. Mais er en energirik vekst som har stort potensiale i biogassproduksjonen, men dilemmaet er at det er også et svært verdifullt dyrefôr. Talle (blanding av husdyrgjødsel og halm) er et annet substrat som også blir brukt. Fiskeensilasje fra Norge er det også betalingsvilje for. Nye substrater blir prøvd ut, blant annet halm, og det forventes at dette blir en viktig råvare kommende år. Det prøves flere metoder for å bryte med ligninet i halmen, slik at den blir egnet for gassproduksjon. Ved å bruke nye substrater i gassproduksjonen, endrer bioresten karakter. Halm og andre tungt fordøyelige substrater har ført til at bioresten blir mindre flytende. Ved kjøring med slepespreder legger bioresten seg i tykke pølser. Dette er uheldig da det er mindre egnet som biogjødsel, og medfører større ammoniakktap til atmosfæren. Bøndene får heller ikke den varen de er forespeilet når de signerer avtale med biogassanleggene. Dette kan skape misnøye, og er noe anleggene må ta på alvor. Derfor er det viktig at man ser helheten, og tar flere hensyn ved tilsetting av nye substrater.

Planlegger storsatsing på Jæren – har inngått intensjonsavtale

Eierstrukturen

Hvem skal styre biogassproduksjonen, og hvem skal styre ressursene landbruket bidrar med inn i produksjonen? Dette er viktige spørsmål med flere dilemmaer.

Vi møtte et anlegg, Ribe biogass, der 60 bønder eier omtrent 80 % av aksjekapitalen og Nature Energy var inne med 17 %. Leveringsbetingelsene for husdyrgjødsel var nøye regulert der bøndene fikk betalt inntil 35 DKK pr m³ levert gjødsel. Siden anlegget var eid av bøndene, var det de som bestemte fordelingen av utbyttet og investeringer ved årsslutt. På denne måten hadde bøndene kontroll over både levering av ressursene og produksjonen av gassen. Samtidig hadde de også ansvar dersom det var negativt resultat.

Andre biogassanlegg, som f.eks. Nature Energi er et stort biogasselskap som eies av et investeringsselskap, en teknologileverandør og en dansk pensjonskasse. Det er et stort konsern som satser på å bygge opp flere anlegg både i Danmark og utenlands. På den andre side har disse større investeringskraft enn bønder, og hadde også muligheter til å satse på forskning. Et av forskningsprosjektene var å omdanne CO₂ til metan ved hydrolyse av vann (Power2X). Dette er en energikrevende prosess, som ligger fram i tid. Lykkes de, vil større del av gassen bli omgjort til metan, og kan brukes som energikilde. I dag går nesten all CO₂ fra biogassanleggene vi besøkte, ut i atmosfæren.

Her er de nye medlemmene i Biogass Norge

Rammevilkårene

Danmark har hatt gode rammevilkår med langsiktig produksjonsstøtte. Produksjonsstøtten har vært en form for prisgaranti, der tilskuddet fra staten har vært høyt når gassprisene har vært lave, og høye når prisene har vært lave. Dette har vært et uforutsigbart støttesystem for staten, og det er nå inngått en klimaavtale 2020 med endringer. Nyanlegg skal nå legges ut på anbud, og de som har det beste anbudet, kr/m³ gass, vinner konkurransen. Hvordan dette vil slå ut på den videre satsningen er usikkert, men dagens høye energipriser har vært bekvemme for flere anlegg. Grønne sertifikater har også vært verdifulle for de anleggene som besitter disse.

Utnyttelse av nitrogen og andre næringsstoffer i bioresten

Danskene har i mange år arbeidet for å få ned nitratinnholdet i grunnvannet, da dette brukes til drikkevann. Med små marginer i landbruket, er nitrogenet en viktig innsatsfaktor. Kvaliteten på bioresten er derfor avgjørende for bonden. Ved biogassproduksjonen blir det organiske materialet omdannet, og nitrogenet foreligger som plantetilgjengelig NH₄⁺, ammonium. Det fører til bedre nitrogenutnyttelse og mindre innkjøp av mineralsk nitrogen. Det er nå utviklet teknikk for at også andre næringsstoffer kan tilsettes bioresten, slik at bonden får en biorest tilpasset sin gjødslingsplan. På denne måten er landbruket med og bidrar til sirkulærøkonomien.

Det gjæres i Rogaland

Bioenergi Finnøy har fått egenkapitalen på plass