Landbruket kan bidra til å avhjelpe energikrisen

Fleksibel energi som avlaster kraftnettet og gjør oss uavhengig av internasjonal energiturbulens, har aldri vært viktigere. Like fullt er ett av Innovasjon Norges energiprogram for landbruket tomt nå.

Inga Ragnhild Holst, Rådgiver i Norsk Bioenergiforening – Nobio

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket skal bidra til miljøvennlige energiløsninger som senker klimagassutslipp. Programmet er populært, og det er fordi det er knallgodt. Men det har én mangel: Rammene er for små. I år fikk programmet i 112 millioner kroner. Og allerede i mars var det tomt for penger.

«Vi har omkring 275 søknader til behandling ved utgangen av mars, som det ikke er ledige rammer til å støtte», kommer det fram på Innovasjon Norges nettsted.

Gårder og foretak som vil over på fornybart må sette energiprosjekt på vent til november. Nå foreslår regjeringen å øke rammen med 50 millioner kroner, og det er selvsagt positivt at Regjeringen er på linje med Norsk Bioenergiforening – Nobio, her.  I en rekke innspill har vi nemlig foreslått at bevilgningen til dette formålet bør dobles.

Programmet har, ifølge regjeringen selv, bidratt til produksjon av fornybar energi på 43 GWh i 2021. I programmets levetid har det som direkte følge blitt produsert 551,6 GWh fornybar energi, noe som tilsvarer forbruket av elektrisk kraft i Steinkjer kommune. At klimagassutslippene med disse tiltakene senkes, er udiskutabelt. Biogassproduksjon bidrar ytterligere med å gi negative karbonavtrykk.

I fjor ble det gitt støtte til 209 gårdsvarmeanlegg og 7 varmesalgsanlegg, 2 anlegg i veksthus og 3 biogassanlegg, kommer det fram av Regjeringens dokument. De skriver også at det er lønnsomhet i slike prosjekt som følge av teknologiutviklingen.

Nobio mener likevel at det mest hensiktsmessige er å legge om programmet og etablere et landbrukets energifond.

Pengene til et slikt fond finnes allerede. Enovas energi- og grunnfond får sine midler ved at bruk av elektrisitet er pålagt avgift på 1 øre per kWh. Landbruket har med sitt årlige forbruk på 4,7 TWh tilført fondet nærmere 50 millioner kroner per år, til sammen nesten én milliard kroner over 20 år. Disse midlene kunne puttes inn i et energifond for landbruket som Innovasjon Norge kunne hentet midlene fra.

Med smarte grep kan landbruket kan i noen tilfeller bli selvforsynt med energi og vil også kunne levere energi til annen næring. Ikke minst bidrar programmet og anleggene til at kraftnettet avlastes og til økt grad av selvforsyning. Dette er tiltak som virkelig kan bidra til å avhjelpe energikrise og til økt forsyningssikkerhet i perioder med kraftmangel og med stort uttak av effekt. Når vi i dag yter strømstøtte til både husholdning, landbruk og næring, så vil det definitivt være mer matnyttig å putte pengene et sted der vi får energi tilbake.