Høyre løfter biogass som en viktig del av løsningen

Bård Ludvig Thorheim, Høyres energipolitiske talsperson

Norge og verden skal gjennom en enorm omstilling i årene som kommer. Vi skal kutte over halvparten av utslippene våre innen 2030 og være et nullutslippssamfunn innen 2050. Fossil energi skal erstattes med fornybar. Grønn industri skal vokse frem. Vi må skape flere jobber og bygge ut mer fornybar energi.

Dette blir krevende, men her har Norge alle forutsetninger for å lykkes. Men det krever politisk vilje, høyere tempo og tydeligere mål og virkemidler.

Mye har skjedd siden daværende olje- og energiminister Tina Bru og Solberg-regjeringen la frem stortingsmeldingen “Energi til arbeid” i fjor sommer. Teknologien har skutt fart, EU har kommet med sin klima-virkemiddelpakke “Fit for 55”, vi har gått gjennom en vinter med rekordhøye strømpriser og ikke minst – en energikrise som følge av krigen i Ukraina.

Høyre kommer derfor med vår egen plan for hvordan vi kan sette norsk energi i arbeid. Det haster å etablere rammevilkårene og ambisjonsnivået for de store satsingene som skal realiseres.

FNs klimapanel la nylig frem sin tredje rapport. Klimagassutslippene fortsetter å øke, men de øker ikke like mye som før. Vi må få fart på utslippskuttene i tide for å unngå de verste konsekvensene. Høyre tror at biogass er en viktig del av løsningen for å redusere utslipp, men også for å bruke ressursene på en mer sirkulær måte. Det første som må sikres er derfor at vi har et virkemiddelapparat som støtter produksjon og bruk av biogass som klimatiltak.

Produksjonen av biogass har økt i Norge de siste årene, særlig ved bruk av råstoff som avløpsslam og våtorganisk avfall. Usikker tilgang på råstoff er imidlertid en barriere for økt biogassproduksjon. Fra 2023 blir det innført krav om utsortering av biologisk avfall, og Høyre mener dette kan være et viktig skritt for å få mer av avfallet utnyttet til biogassproduksjon dersom det legges til rette for det. Samtidig er det behov for å øke tilgang til råstoff fra andre kilder, både fra landbruk, havbruk og næringsavfall.

Miljødirektoratet har i en rapport fra 2020 identifisert de største barrierene for økt biogassproduksjon, og peker særlig på usikkerhet i markedet for bruk av biogass, usikker tilgang på råstoff, og produksjonskostnadene knyttet til bruk av nye råstoff.

Bransjen selv gir tilbakemelding på at det tar for lang tid å etablere nye biogassanlegg etter dagens regelverk, samtidig som fiskeavfall eksporteres til Danmark fordi det ikke er kapasitet til å behandle avfallet i Norge. Bransjen etterspør også en større likebehandling av ulike miljøvennlige energiformer og energibærere, for eksempel el, hydrogen og biogass.

I dag er investeringsstøtten fra Enova til storskala biogassproduksjon det primære virkemiddelet for økt biogassproduksjon. Det har blant annet sikret støtte til etablering og utvidelse av Nord-Europas største produksjonsanlegg for flytende biogass drivstoff (LBG) på Skogn. Enova har også nylig forenklet og økt støtten til biogasskjøretøy. Høyre er opptatt av at virkemiddelapparatet fremdeles støtter oppunder produksjon og bruk av biogass som klimatiltak, og at det vurderes nye incentivordninger fremover. Det er også viktig at virkemiddelapparatet i større grad vektlegger klima- og miljøeffekten i hele den sirkulære verdikjeden knyttet til bruk av biogass.

Biogass bør få en sentral rolle i den grønne omstillingen Norge og verden skal gjennom, og Norge har store forutsetninger for å bli en ledende biogassnasjon. Da er det viktig at rammevilkårene for produksjon av biogass i Norge utvikles. Derfor ønsker Høyre å sette biogass enda høyere på den politiske agendaen ved å fremme vår energiplan som et representantforslag i Stortinget.

Vi skal gjennom en stor samfunnsendring de neste tiårene. Spiller vi kortene våre rett, blir det ikke slutten på noe godt, men starten på noe bedre.

SV og Høyre med representantforslag om biogass

Slik vil Høyre styrke biogass