Biogass i tungtransporten er viktig for raske utslippskutt

Transportsektoren er en av de viktigste sektorene Norge må kutte utslipp fra, dersom Norge skal nå de nasjonale klimamålene.

Christina L. Beisland OG LINN JOHNSEN, Klima- og energinettverket, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Norge har satt seg som mål å redusere utslippene fra transportsektoren med 50% innen 2030, og for tyngre transport på vei må derfor flere lastebiler og trekkvogner over på elektrisitet, biogass og hydrogen.

Fordelen med biogass, er at både trekkvognene og drivstoffet finnes på det åpne markedet i dag. Utfordring er at biogass ikke blir likestilt med andre nullutslippsløsninger. Verken når det gjelder insentiver som bompenger og momsfritak, eller i offentlige innkjøp.

Klimakur[1] foreser at trekkvogner på biogass får 10 % markedsandel innen 2030 som et supplement til elektrifisering av kjøretøy i samme gruppe. For å utløse tiltaket kreves det en betydelig utbygging av biogassproduksjon. De viktigste barrierene for introduksjon av lastebiler på flytende biogass (LBG) som blir nevnt er merkostnad for kjøretøy, mangel på fylleinfrastruktur og uavklarte rammevilkår. Tilgang på drivstoff kan i perioder også bli en barriere. Disse barrierene henger sammen, men spørsmål om uavklarte rammevilkår er det mulig å løse, og dermed fjerne en viktig markedssvikt.

En av disse barrierene er bompenger. Bompenger utgjør en vesentlig kostnad for en del transportører, en kostnad som er så høy at enkelte har vurdert å redusere sine måltall for biogasskjøretøy mot 2030. Det kan føre til unødvendig høye utslippstall som enkelt kunne vært redusert. Miljødirektoratet[2] peker på at markedet for biogass er lovende i fremtiden. Bompengerabatt for regional tungtransport trekkes frem som hensiktsmessig.

Stortinget vedtok i mai i år at biogass skal likebehandles med nullutslippskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, gjeldende fra 1. januar 2022. I praksis betyr dette fritak for bompenger for lastebiler på biogass og rabattert takst/fritak for personbiler. Dette ble ikke fulgt opp i Regjeringen Solbergs forslag til Statsbudsjett for 2022, hvor det ble argumentert for at det er vanskelig å forsikre seg om at kjøretøyene faktisk går på biogass og ikke naturgass.

Et flertall i dagens Storting har bedt Regjeringen utrede og legge frem forslag om hvordan man kan likestille GA kjøretøy som kjører på biogass, med el- og hydrogendrevne biler i bomringene snarest mulig, og i løpet av 2022. Både Klimakur, Regjeringens handlingsplan og Miljødirektoratets rapport om virkemidler (alle tidligere omtalt) gir allerede svar på spørsmålene som kreves av en utredning[3]. Siden man i dag har de grunnleggende svarene på disse spørsmålene, er det ikke grunnlag for ytterligere tid- og ressurskrevende utredninger. I tillegg er et løsningsforslag er allerede lagt på bordet.

Stabile rammebetingelser er helt nødvendig for både forretningsmessige og offentlige vurderinger. Det begynner nå å bli tidskritisk å få på plass stabile rammebetingelser for biogass, likestilling mellom nullutslippsløsninger i transportsektoren, også hva gjelder bompengerabatt. Det har nå i lengre tid vært enighet på Stortinget om at man får rabatt på bompenger også for kjøretøy på biogass. Tydelige signaler fra bl. a. ASKO og Posten, viser at planer de har hatt, kan bli resatt som følge av at myndighetene ikke klarer å gjennomføre vedtatt politikk. Når hvert tonn teller, er dette en situasjon vi ikke har råd til å komme i. Tiden for å avslutte utredningskapittelet er kommet.

[1] Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (miljodirektoratet.no)

[2] Virkemidler for økt bruk og produksjon av biogass (miljodirektoratet.no)

[3] Hvor grundig skal du utrede? – DFØ (dfo.no)

Kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport.