Manglende fokus på miljø i offentlige anbud

Pål Smits, Administrerende direktør i Lindum

Nesten samtlige norske kommuner har satt seg høye mål innen bærekraft, grønn omstilling og sirkulær økonomi. Det kan synes som vi har et norgesmesterskap på gang, og hvem kommer til å vinne? En ting er å sette overordnede mål og visjoner, noe annet er å operasjonalisere disse gjennom konkret handling. Det kan synes som mange fortsatt ikke har kommet i gang med det operasjonelle. Har man i sagt A, så man også si B for å være troverdig.

Eksempler på dette er flere store kommuner og interkommunale avfallsselskap med eiere som skal være med i norgesmesterskapet. De står på startstreken men har glemt hva som er målet, eller de har kanskje ikke fått hele organisasjonen til å jobbe mot det samme målet. De utlyser anbud med manglende eller feil fokus på miljø. Vi har i senere tid opplevd konkrete eksempler der man som offentlig innkjøper tydelig viser at man ikke vet nok om alle sider i den konkurransen man utlyser.

Hva er det som faktisk gjør at oppdraget kan utføres slik at de samlede miljøbelastningene blir lavest mulig? Vi har eksempler der oppdragsgiver stiller krav om bruk av biogass som drivstoff ved transport av avfallet eller gir høyere poengscore dersom man bruker biogass som drivstoff, samt krav om at avfallet skal behandles i et biogassanlegg og at bioresten skal brukes til f.eks. landbruk. Det er vel og bra det, men når dette blir de eneste miljøfaktorene så ender man i en ren priskonkurranse der de rimeligste løsningene gir langt høyere miljøbelastninger enn de litt dyrere løsningene. Skal man bli norgesmester så må man stille langt strengere krav, og man må utforme konkurransen slik at tilbyder har insitament for å kunne tilby de beste løsningene.

I tilfeller med behandling av matavfall så er det ikke drivstoffet til transporten som er viktigst. Det som faktisk betyr noe er effektiviteten på anleggene som behandler avfallet. Det er stor forskjell i CO₂-utslipp ved 1 % fakling kontra 5 % fakling. Spesifikk gassproduksjon pr tonn avfall har også stor betydning. Det samme gjelder rejektandel fra forbehandling av avfallet, eventuell utnyttelse av CO2-delen av biogassen og ikke minst hvordan bioresten eller biogjødselen utnyttes.

Å kun stille krav om at biogass og biogjødsel skal produseres og utnyttes uten å legge vekt på hvor mye som faktisk produseres og utnyttes og samtidig stille krav om eller belønne bruk av biogass som drivstoff gir ingen mening dersom man virkelig ønsker bærekraftige løsninger med lave negative miljøkonsekvenser.