Fornybart drivstoff eller billig diesel?

Co2-avgiften er det eneste nye virkemiddelet som kan øke produksjon og forbruk av biogass. Hvorfor handler valgkampen om å uthule den der den har størst betydning?

ÅDNE NAPER, SENTRALSTYREMEDLEM SV, OG STYRELEDER BIOGASS OSLOFJORD

Alvoret i FNs siste klimarapport er ikke til å ta feil av. Vi må gjøre oss uavhengig av fossil energi for å unngå katastrofale følger for kloden.

Det betyr at vi må erstatte fossilt drivstoff med fornybare løsninger. Og den fornybare framtida består av mer enn strøm.

Vi slipper ut 8,4 millioner tonn CO2e fra veitrafikken hvert år i Norge. Og 4,4 millioner tonn CO2e fra jordbruk, i tillegg til utslipp fra anleggsmaskiner. Skal vi nå klimamålene om 55 prosent kutt innen 2030, må vi kutte utslipp fra disse sektorene.

Biogass kan bidra på alle disse områdene. Biogass kutter utslipp der det erstatter bruk av fossilt drivstoff, og det kutter utslipp av metan og lystgass i landbruket når gjødsel leveres til biogassproduksjon.

I dag utfordres biogass først og fremst av fossilt drivstoff. Nettopp fordi det er dyrere å bruke biogass enn bensin og diesel, og dessuten at tilgangen er mer uforutsigbar. Det betyr at økt produksjon og økt forbruk går hånd i hånd.

Det ser vi også i Danmark, der det produseres mer enn det brukes, og i Sverige, der produksjonen sliter med å skaleres opp.

Skal det produseres mer, må det være et marked å produsere til. I markedet i dag er det dessverre mer lønnsomt å velge gass og diesel.

Er vi villig til å gjøre noe med dette?

Miljødirektoratet anslår at bruk av 2600 GWh biogass vil kutte 280.000 tonn CO2e av norske utslipp. Det betyr mer enn 100.000 tonn CO2e per terrawatt time biogass. Avfallsbransjens ambisjon om 10 TWh produksjon av biogass innen 2030 kan derfor bety svært mye for de norske klimamålene.

Uten tiltak vil produkter fra olje og gass alltid utkonkurrere fornybare alternativer. Ganske enkelt fordi det er mye mer olje og gass i omløp enn det er biogass og strøm.

Norge tar ut mer enn 2000 TWh fossil energi i olje og gass, hvert år. I 2020 importerte vi 165 TWh oljeprodukter til bruk i hverdagen. Til sammenligning produserer vi 145 TWh elektrisk kraft, og bare 0,5 TWh biogass.

Vi bruker åtte ganger så mye naturgass som biogass i Norge. Naturgass koster 40 prosent av det biogassen koster. Og uten avgifter koster diesel bare 65 prosent av biogass.

Om vi likevel ønsker mer biogass, må vi gjøre det lønnsomt å bruke.

Det er bare CO2-avgift som kan jevne ut de store forskjellene mellom fornybart og fossilt. Når biogass er det beste fossilfrie alternativet for å transportere tungt og langt, gir utslippskutt i både transport og landbruk, og i tillegg nye inntekter i landbruket, hvorfor handler distriktspolitikken i valgkampen da stort sett om å skjerme pumpeprisen på bensin og diesel?

Vi kan si at dieselprisen må være lav der avstanden er store, men da skaper vi bare et klasseskille mellom utslippsfri biler i byene og fossile biler i distriktene.

Istedenfor å fremme billig diesel, må vi heller sørge for at motorvognprodusentene også leverer pickuper, traktorer, firehjulstrekk, anleggsmaskiner og lastekapasitet med fornybare løsninger.

En taktfast økning av CO2-avgiften vil gi et tydelig signal både til forbrukere og produsenter. Noe av problemet med CO2-avgiften i dag, er at virkningen hules ut av en rekke unntak. En flatere avgift treffer bedre for flere ledd i verdikjeden.

Når utgangspunktet for fossilt og fornybart er så forskjellig som det er, så er det vanskelig å se for seg at vi både kan skjerme bensin og diesel fra CO2-avgift og samtidig forvente økt bruk av biodrivstoff.

Så da er nesten spørsmålet, ønsker vi økt bruk av biodrivstoff, eller ønsker vi billigst mulig diesel?