Massetransport i Vestkorridoren

Trond Jerve

Forfatteren er Sales manager, Gasum. Leder av naturgassutvalget i Energigass Norge. Medlem Asker kommunestyre (H) og Hovedutvalg for Samfunnstjenester.

Skal Asker kommune og de andre kommunene i vestregionen nå sine klimamål, må vi sikre at massetransporten går på fornybar biogass og ikke på diesel.

Klima og miljø preger både valgkampen og Arendalsuka 2021. Ett område som har fått altfor liten oppmerksomhet, er de enorme mulighetene for utslippsreduksjoner fra massetransport. Ta vestregionen, den står foran betydelige utbygginger i årene som kommer. For å nevne noen:

• ny tunnel under Oslofjorden og på E134,
• utvidelse av Kattås vannverk,
• vannledning fra Holsfjorden til Smestad,
• utvidelse av E16 fra Bjørum til Skaret,
• ny Ringeriksbane,
• E18 utbygging,
• Bærumsdiagonal fra Gjønnes, samt
• T-bane og betydelig boligutvikling på Fornebu

Infrastrukturprosjektene i Bærum alene representerer 25 mill m³ stein, eller drøyt 35 ganger utfyllingen på Kadettangen i Sandvika. Konsekvensen kan bli en dobling av trafikken på E18 sammenlignet med i dag, opplyser Bærum Ressursbank.

Både båtutlasting, molo, etablering av kunstig øy, utfyllinger langs sjøen eller masselagring lokalt er tiltak som vurderes for å redusere transportbehovet. Hva som blir en realitet etter politisk behandling og offentlige godkjennelser er uvisst, det eneste som er sikkert er at massetransporten i vestkorridoren vil skyte i været.

Fra Vestregionen til Drammen eller Ringerike, vil en semitrailer med diesel tilsvare utslipp i størrelsesorden 70-80 kg CO₂. Kjører lastebilen på flytende biogass, reduseres dette utslippet med drøyt 80 %. For eksempelvis Asker kommune, som i sin vedtatte Klimaplan har som målsetning at indirekte utslipp fra samferdselssektoren i 2030 skal reduseres fra 170.000 tonn til 95.000 tonn, er det avgjørende at nettopp tungtransporten reduserer sine utslipp relativt sett.

Som medlem av Asker bygningsråd i perioden 2015-2019, var jeg med på å behandle reguleringsplanen for det nye biogassanlegget til VEAS. Dette er et fantastisk eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, hvor avløpsvannet fra Asker, Bærum og Oslo gjøres om til verdifullt drivstoff. Flytende biogass har lav tiltakskost og er teknologisk modent til bruk i tungtransport. Hvis verdistrømmene utnyttes fullt ut i form av biorest til jordforbedring og CO₂ til vannrensing, kan klimanytten ved bruk av biogass økes opp mot 200 % sammenlignet med diesel. Det var derfor nærliggende for meg å stille Vikens fylkesråd for Plan, klima og miljø, Anne Beathe Tvinnereim, under Biogassbransjens arrangement i Arendal et spørsmål om hvorfor det da ikke aktivt tilrettelegges for bruk av nettopp flytende biogass til massetransport i denne delen av Viken.

For å stimulere til miljøtiltak som raskt reduserer utslipp har Energigass Norge vært i dialog med flere politiske partier rundt den planlagte økningen i CO₂-avgift fra dagens 590 NOK/tonn opp til 2000 NOK/tonn i 2030. Istedenfor å betale en avgift kan bedrifter avsette beløpet i et bedriftsinternt fond, gjerne etter modell fra NO_x fondet. Fondet skal bedriften kun bruke på miljøtiltak i egen verdikjede, eksempelvis investering i biogasskjøretøy.

Aftenposten har i flere artikler den senere tid dokumentert tilstanden til Oslofjorden og Regjeringen har nylig oppnevnt et Oslofjordråd for å sikre nødvendige tiltak. Hva vi gjør på landsiden, også relatert til massetransport, vil påvirke sjøsiden. Samskapning mellom næringsliv, kommuner, Viken fylke, lokalpolitikere, innbyggere og interesseorganisasjoner blir derfor viktig. Alle oppfordres til å bidra i den viktige dugnaden og Viken fylkeskommune oppfordres til å aktivt tilrettelegge for bruk av biogass til massetransport i regionen.