Begrepet «avløpsrenseanlegg» er avleggs og bør skrotes

KRONIKK: Vi må slutte å se på avløpsvann som et slags uønsket avfall, men heller som en kilde til ressurser, skriver forskerne Pawel Krzeminski og Christian Vogelsang ved Norsk institutt for vannforskning.

De fleste kjenner begrepene gjenbruk og gjenvinning. Sirkulær økonomi er alt dette og mye mer. I et sirkulært system opprettholdes verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig ved å utnytte og gjenbruke ressursene mer effektivt.

Den sirkulære økonomien, eller bare sirkularitet, handler i bunn og grunn om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. På engelsk snakkes det om de fire R-ene: reduse, reuse, recycle, og til sist: recover. Kort oppsummert kan vi vel kalle det bærekraftighet.

Så hvordan sikre at ressursene sirkuleres, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål? Jo, det handler om gjenbruk og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt.

LES OGSÅ: Slik kan man gjenvinne fosfor og få rent vann på biogassanlegg

Biogass fra avløp

I Norsk institutt for vannforskning (NIVA)  jobber vi for en bærekraftig, miljøvennlig utvikling og omstilling til sirkulær økonomi. For oss er det ressursgjenvinning i vann det handler om, med fokus blant annet på konvensjonelle avløpsrenseanlegg. Hovedmålet med avløpsrensingen har til nå vært å overholde kravene myndighetene har satt til det endelige utslippet – spesielt med tanke på å fjerne partikler, organisk materiale og næringssalter – og samtidig holde energiforbruket og driftskostnadene nede.

Mange av dagens større avløpsrenseanlegg produserer biogass fra det organiske materialet som hentes ut av avløpsvannet. Behandlet slam brukes også utbredt som jordforbedringsmiddel i landbruket. Men utover dette er avløpsvannet på mange måter en uutnyttet ressurs. Rundt om i landet finnes det om lag 2.500 kommunale avløpsrenseanlegg med potensial til å gi rent vann, energi og en rekke verdifulle produkter tilbake til befolkningen – og dermed redusere samfunnets behov for «ferske» naturressurser.

LES OGSÅ: Bedre miljøkvalitet i vann med biogass

Ressurser i vann

I vannsektoren er overgangen til den sirkulære økonomien fokusert på å redusere vannforbruket, fremme gjenbruk av vann og gjenvinne ressurser fra vannet. Sett i lys av dette, er det behov for å revurdere hvordan vi ser på avløpsrenseanlegg. Vi mener at avløpsvann ikke lenger burde betraktes som noe negativt, som en slags trussel, men som reelle ressurser med et betydelig potensial for utvinning av en rekke verdifulle produkter og informasjon.

Verdifulle produkter som kan hentes ut fra avløpsvannet inkluderer rent vann, organiske biopolymerer, cellulose, næringssalter, enkelte tungmetaller, biodrivstoff og termisk energi – og mye annet.

Det er også mulig å hente ut mye nyttig informasjon fra avløpsvannet knyttet til folks forbruksvaner og helse, eksempelvis om utbredelsen av antimikrobiell resistens, bakterier og virus. Sporelementer gjør det mulig å følge utbredelsen av blant annet SARS-CoV-2-viruset og bruken av narkotika i befolkningen. Dette gjøres allerede i dag av NIVAs forskere.

I det hele tatt mener vi det er noe som skurrer ved ordet «avløp». Ressursene skal ikke takkes av; de skal bringes videre. Selve betegnelsen «avløpsrenseanlegg» er derfor avleggs, og bør skrotes. Vi kunne vært fristet til å kalle disse anleggene for gullgruver, men nøyer oss med en mer passende betegnelse: vannressursgjenvinningsanlegg.

Kartlegger ressursene

Sammen med partnere er vi i NIVA aktivt i gang med å skape innovative løsninger for å tråkke opp veien mot fremtidens vannressursgjenvinningsanlegg. I det nylig oppstartede prosjektet SIREN, finansiert av EEA and Norway Grants, skal NIVAs forskere i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere fra Polen teste nye teknologier for utvinning av ressurser – som energi, organiske stoffer og næringssalter. Vi skal også kartlegge muligheter for gjenbruk av vann. I tillegg skal det undersøkes hvordan generering av verdifulle produkter, som biopolymerer og hydrogen, kan økes – samtidig som energiforbruk og klimagassutslipp reduseres.

Her i landet skal vi se på potensialet for gjenbruk av behandlet vann fra Vestfjorden Avløpsselskap, Norges største renseanlegg. Potensielle sluttbrukere skal identifiseres og markedet for gjenvinningsprodukter skal kartlegges. Gjenvunnede produkter skal også under lupen og undersøkes for eventuell forurensning som kan skape problemer for videre bruk.

Vi forventer at samarbeidet vil resultere i ny kunnskap om og bedre kjennskap til mulighetene som finnes innen avløpsrensing, slamhåndtering og ressursutvinning.

LES OGSÅ: Den enes skit, den andres gull

Finner gull i kloakken

I NIVA er vår klare ambisjon å utvikle teknologiske løsninger som både får fortgang i og tilrettelegger for overgangen fra tradisjonelle avløpsrenseanlegg til nye, innovative vannressursgjenvinningsanlegg.

Vi håper også at beslutningstagere og industrien for alvor får øynene opp for verdiene som ligger i avløpsvann. Vi må slutte å se på avløpsvann som et slags uønsket avfall, men heller som en nærmest endeløs strøm av verdifulle ressurser, informasjon og energi som må forhindres at bokstavelig talt render ut i sanden, ubrukt og tapt. Lovverket må også endres slik at det kommer tydelig frem hva som sees på som avfall – eller rettere sagt, når i et produkts kretsløp det opphører å være et produkt og stemples som avfall.

Mens fortidens alkymister forsøkte å lage gull av gråstein, er vår oppgave å hente verdier fra avløpsvann. Det glitrer ikke akkurat, det som renner igjennom avløpene våre, men det er ingen tvil om at det finnes det store mengder «gull» i kloakken – både for økonomien og miljøet.

Denne kronikken ble først publisert på Forskning.no og er gjengitt etter avtale med Norsk institutt for vannforskning.