Bransjestemmer
Artikkelforfatter Lars-Arne Høgetveit er rådgiver grønnsaker, Norsk Landbruksrådgiving Viken. Foto: Privat.

Matjorda og biorest

Matjorda er hovedressursen for å sikre oss mat fra store avlinger av god kvalitet. Det medfører at vi skal ha god kontroll på hva vi tilfører jorda av innsatsmidler.

Økologien tilsier at ressurser inn på gården bør komme fra så nærme gården som mulig og man bør vite nok om kilden til at den er sikker nok.

Tilførsel av ulikt organisk materiale er på flere arealer (f.eks. skarp sandjord) agronomisk fornuftig for å øke muligheten til å holde på vann, næringsstoffer, øke den biologiske aktiviteten og det tilfører ulike næringsstoffer. Målet er å styrke kulturvekstene og bedre grunnlaget for videre matproduksjon i mange generasjoner!

I denne korte artikkelen ser vi på hvordan vi skal sikre målet vårt, slik at tilførsel av én innsatsfaktor – matavfall som kan inngå i biorest – ikke tilfører matjorda uønskede sykdomsfremkallende- og andre skadelige organismer. Høy nok temperatur-behandling er da avgjørende viktig. Matavfall skal behandles som spesialavfall, sier spesialister på bl.a. skadelige nematoder.

NIBIO gir her en kort innføring i hva biorest er. I flere biogassanlegg blandes ulike mengder husdyrgjødsel og matavfall. Matrestene er i utgangspunktet hovedproblemet, fordi det er fra internasjonale kilder og enkelte biogassanlegg varmebehandler dette for lavt, ned i 74 ºC. Vitenskapskomiteen for matsikkerhet (VKM) kom nylig med en rapport, Avfall fra komposterings- og biogassanlegg – vurdering av risiko for plantehelse og for miljø – Vitenskapskomiteen for mat og miljø (vkm.no). VKM har ikke hatt mandat til å se på forhold knyttet til dyre- og humanpatogener f.eks. antibiotikaresistens, men da altså kun plantehelse og miljø. Vi skal legge merke til følgende utdrag fra rapporten:

«Skadelige fremmede organismer som kan gi svært negative konsekvenser ved spredning fra komposterings- og biogassanlegg: Parkslirekne (Reynoutria japonica), løkhvitråte (Sclerotium cepivorum), potetkreft (Synchytrium endobioticum), gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis), hvit potetcystenematode (G. pallida) og rotgallnematoder (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) er identifisert som skadelige, fremmede organismer som kan ha svært negative konsekvenser hvis de spres.»

Legg så merke til det neste VKM uttaler i rapporten: «For råstoff som har vært utsatt for et høytemperatur-høytrykks-hygieniseringstrinn før eller etter prosess (minimumstemperatur: 133 °C, trykk: 3 bar, eksponeringstid: 20 minutter), vurderer VKM at sannsynligheten for spredning og etablering av fremmede organismer er usannsynlig, med en lav usikkerhet.» Det VKM beskriver av temperatur benevnes i Norge som Cambi metoden – og som VKM skriver er svært sikker: «sannsynligheten for spredning og etablering av fremmede organismer er usannsynlig, med en lav usikkerhet.»

Årsaken til at biorest som inneholder matavfall, inkl. fra norske husholdninger er farlig, er at disse matrestene er fra svært mange land. Det er betydelig med ulike skadegjørere som vil komme inn med slik inntransport og som ikke nedbrytes ved for lav temperatur, slik VKM skriver. Det er biorest med matavfall i dag som kun har fått en maks temperatur på 74 ºC. Potetkreft er for eksempel tilstede i 25 land, inkl Sverige, Danmark, Holland og Tyskland – i følge den globale databasen EPPO.

Som vi forstår, skal vi ha et godt fokus på jorda vår og hva vi tilfører. Gode økologiske og hygieniske prinsipper skal gjennomføres. Da kan vi være tryggere på at vi holder jorda i god hevd, bevarer og helst forbedrer produksjonskapasiteten som gir oss inntekter til å leve av og folket god og trygg mat.

Spør din tilbyder av biorest om hvilken temperatur matavfallet er behandlet ved. Noen anlegg bruker 133 ºC i 20 minutter ved 3 bar og da skal en være forholdsvis trygg. Ønsker du mere grundig informasjon så kontakter du forfatter.

Gjengitt med tillatelse fra forfatter, tidligere publisert i GartnerYrket 09/22.

 

Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Biogassbransjen.no

Ikke biogass-fritak på riksveier

Tord Araldsen, Biogass Oslofjord

– Flere fyllestasjoner for biogass

Daniel Hovdahl, Scania
Nyheter fra Small Step Media nettverket
Kommersielle partnere
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.