
Grøntprodusenter i avgiftstrøbbel – biogass blir for dyrt
Regjeringen ønsker å øke CO₂-avgiften for grøntprodusenter. Verdikjeden for biogass er ennå ikke moden til å ta over for fossil gass til matproduksjon, mener Bjørnar Bjelland i Norsk Gartnerforbund.
Forslaget omfatter et avgiftshopp på 185 prosent for CO₂-utslipp som stammer fra bruk av naturgass og LPG i veksthus.
Enkelte grøntbønder har meldt om at forslaget vil kunne øke avgiftsutgiftene deres med så mye som én million kroner.
Bjørnar Bjelland, styreleder i Norsk Gartnerforbund, er bekymret for hva forslaget vil bety for den grønne omstillingen i matproduksjon. Norsk Gartnerforbund organiserer hele veksthussektoren.
– Det rammer lønnsomheten i bedriftene. Det rammer den marginen de skal ha for å utvikle seg videre.
Oppvarming er kun én del av bruksområdet for gass i veksthusbransjen. Gassens viktigste bidrag til matproduksjonen kommer i form av CO₂ til fotosyntese og plantevekst.
Avgiftshoppet vil ramme den videre utviklingen til en bransje som allerede er langt fremme i sin grønne omstilling, mener Bjelland. CO2-forbruket per kilo tomat, for eksempel, har blitt redusert med 74 prosent fra 1990 til 2025.
– De har kommet dit de er i dag fordi de har brukt av overskuddet sitt til å investere videre i fornybare løsninger. Når du reduserer overskuddet, eller tar det helt bort for mange, så er det jo ingen penger å drive omlegging, forskning, og utvikling.
Tilgjengeligheten er ikke god nok
Siden mye av infrastrukturen i veksthusnæringen er bygd for naturgass, er det teoretisk sett en smal sak å omstille bransjen til bruk av biogass. Bjelland forteller at det kun er små modifikasjoner som skal til for å bygge om et gassanlegg fra naturgass til biogass.
Problemet er at tilgjengeligheten på biogass er for dårlig, understreker han.
– Den er ikke i nærheten engang.
Han forteller at det særlig er to forhold som spiller inn i denne utfordringen.
– Ett forhold er jo at det ikke i stor nok grad er biogass tilgjengelig der veksthusene ligger.
Bjelland påpeker at det finnes infrastruktur for gass på Rogaland som kan tilrettelegge for bruken av biogass. Nettet i området er koblet opp til flere veksthus.
Lyse har uttrykt ambisjoner om å skifte ut naturgassen i nettet med biogass, og har trukket frem veksthus som et mulig avsetningsmarked.
– Det er fint det, men da må det jo være biogass tilgjengelig, og til en pris som gjør at den kan brukes av veksthusnæringen, fastlår Bjelland.
Prisen er for høy
– Det andre forholdet er at etterspørselen etter biogass er så stor at prisen blir så høy.
I dag går norsk oppgradert biogass stort sett til drivstoff for kjøretøy og skip. I disse sektorene er betalingsevnen en ganske annen enn i veksthusnæringen, mener Bjelland.
– Det fins ikke en bonde i Norges land som kan betale markedspris for biogass for å få tilgang på energi og CO₂.
– Da må biogassproduksjonen opp på helt andre nivåer.
Biogen CO₂ har også blitt trukket frem som et produkt som kan bli relevant for veksthusnæringen.
Bjelland understreker likevel at CO₂ fra biogassproduksjon ikke nødvendigvis er direkte anvendbar til grøntproduksjon, slik som den fra naturgass eller LPG. CO₂ som kommer fra biogassproduksjon med fiske - eller avløpsslam krever omfattende renseprosedyrer før den kan brukes i matproduksjon.
Dette krever kostbare teknologiske investeringer.
– Noe må være villige til å ta de investeringene. Og igjen, så er det et prisspørsmål i andre enden.
Handler om overlevelse
Bjelland har en klar oppfordring til stortinget i deres behandling av forslaget til statsbudsjettet 2027.
– Vi ønsker at avgiften fryses på dagens nivå inntil det finnes alternativer. Den dagen det fins alternativer, så er næringa klar.
Han er tydelig på at bransjen ikke er i mot grønn omstilling, men etterspør imidlertid mer pusterom for bransjen til å gjennomføre videre forskning og utvikling.
– Ikke ta livet av oss i ventetida.
Kilder: Lyse, Nationen, Norsk Gartnerforbund












Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!