It’s the bioeconomy, stupid

– Den sirkulære bioøkonomien må få en langt større plass i norsk næringspolitikk enn den har i dag, skriver seniorrådgiver i Sirk Norge, Jens Måge.

Jens Måge Seniorrådgiver, Sirk Norge

Fremtidens matforsyning i Norge skal være bedre, grønnere, mer bærekraftig, mer motstandsdyktig og mer sirkulær. Da bør den sirkulære bioøkonomien bli en viktigere del av AS Norge enn den er i dag.

For å få til det, må landbruk, havbruk, industri i større grad operere i et samlet økosystem.

Når restråstoffer fra sjømatnæringen og husdyrgjødsel fra landbruket samles i biogass- og kompostanleggene, løses ikke bare avfallsproblemer, det produseres verdifull biogjødsel og kompost som erstatter fossil kunstgjødsel, bygger opp jordsmonnet og bidrar til naturbaserte karbonlagringsløsninger.

Det er nettopp mulighetene i den sirkulære bioøkonomien som skal utforskes nærmere under BioVoss 2026, som Sirk Norge arrangerer 3.-4. november. Da samles aktører fra hele landet og hele verdikjeden på Voss for å diskutere hvordan vi skaper nye industrielle symbioser, og hvordan vi får myndigheter og politikere til å se mulighetene som ligger der.

Behov for nasjonal plan

Norge trenger en koordinert og langsiktig innsats for å hente ut det fulle potensialet i bioressursene våre. I den nasjonale biogassplattformen fra 2024 peker 11 organisasjoner på viktige tiltak som trengs: Stabile rammevilkår, bedre støtteordninger for biogjødsel, og strammere krav til utnyttelse av organiske avfallsressurser.

To år etter at biogassplattformen ble lansert, har det ikke skjedd allverdens. Faktisk har bildet blitt ytterligere komplisert, med nytt gjødselregelverk og en påfølgende fosforfloke. Fosfor er en knapp og kritisk ressurs, men det er for mye av den på feil sted. Vi behøver en nasjonal plan for å løse fosforfloken, og et forslag til denne blir lagt fram på BioVoss 2026.

Bransjen er på hugget

Ingen skal beskylde aktørene i biobransjen for å sitte på gjerdet og vente. Trass i trange (vil)kår, skjer det mye positivt. Etablering av Hardanger Biogass som tar i mot fiskeslam fra et lukket oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden er et eksempel. Nelson Garden og Felleskjøpets investering i produksjon av torvfrie vekstmedier ved bruk av trefiber og hage- og kompostavfall, er et annet.

Sirkulær bioøkonomi handler om å bygge helhetlige, regionale verdikjeder som styrker både nasjonal beredskap og verdiskaping. Den sirkulære bioøkonomien må få en langt større plass i norsk næringspolitikk enn den har i dag. Når noen spør hvilken del av norsk økonomi som har det største vekstpotensialet, er det bare å svare: It’s the bioeconomy, stupid.