Det grønne skiftet fikk en ny sjanse – slik griper vi den

Høye bensin- og dieselpriser har gitt politikerne et problem og fornybarnæringen en mulighet. Nå må vi sørge for at svaret på dyr fossil energi blir en raskere overgang til alternativene.

Leder

Det grønne skiftet kom tilbake i form av høye priser på bensin og diesel. Nå er muligheten her til å sette fornybar energi  på dagsordenen – uten av vi behøvde å skape anledningen selv.

Når bensin og diesel blir dyrere, kommer kravene om politiske grep raskt. Det er forståelig. For en transportbedrift med små marginer eller en familie som er avhengig av bilen, merkes prisøkningen direkte. Bekymringen skal tas på alvor.

Men nettopp derfor må vi stille et spørsmål som lett drukner i dieselbrølet:

Skal vi bruke fellesskapets penger på å gjøre oss bedre i stand til å møte den neste energikrisen, eller skal vi betale for å fortsette som før?

Å subsidiere bensin og diesel kan dempe regningen her og nå. Det gjør oss ikke mindre avhengige av dem. Når den midlertidige lettelsen er over, står vi fortsatt utsatt til ved neste prishopp.

Politikerne bør derfor bruke situasjonen til å gjøre fornybare alternativer tilgjengelige for flere. Hvis målet er å redusere fossilavhengigheten, må det også være retningen på pengebruken når fossil energi blir dyr.

Det krever politisk lederskap. Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og KrF bør kunne samles om et tydelig budskap:

Vi skal hjelpe folk og næringsliv gjennom omstillingen, og vi skal bruke denne anledningen til å få opp tempoet.

Ingen kan love at alle kan bytte energikilde i morgen. Mange trenger både tid og hjelp. Nettopp derfor må tiltakene gjøre det praktisk og økonomisk mulig å velge annerledes. Støtte til omstilling må gi flere et reelt alternativ neste gang drivstoffprisene stiger.

For gjenvinnings- og biogassbransjen bør dette være en invitasjon til å tre frem.

Det holder ikke å være enig i at Norge trenger mer fornybar energi. Bransjen må vise hvor biogass kan erstatte diesel, hvilke kunder som er klare til å bytte, og hva som hindrer dem. Den må legge frem konkrete prosjekter, dokumenterte klimaeffekter og realistiske planer for produksjon og levering.

Hva kan gjennomføres nå? Hva krever investeringer i kjøretøy og fyllestasjoner? Og hvilke politiske vedtak vil faktisk utløse handling? Hva bør gjøres raskt med utfordringene rundt fosfor og gjødsel?

Biogass Norge, Energigass Norge, Sirk Norge, KS, NHO og selskapene i markedet bør gjøre svarene synlige. Politikere som skal prioritere knappe midler, trenger mer enn et generelt ønske om bedre rammevilkår. De trenger konkrete, raske forslag de kan ta stilling til, med kostnader, effekt og tidshorisont.

Frem mot behandlingen av statsbudsjettet i begynnelsen av desember må dette arbeidet merkes. Bedrifter må invitere lokale stortingsrepresentanter til anleggene sine. Transportører må vise hva som skal til for å bytte drivstoff. Bransjeorganisasjonene må samle seg om tydelige krav og forklare hvorfor de fortjener gjennomslag.

Vi som fagmedium skal etterspørre svarene, prøve argumentene og holde både politikere og bransjeaktører ansvarlige for det de lover.

Det er ingen garanti for at høye fossilpriser fører til grønn omstilling. Resultatet kan like gjerne bli nye ordninger som forlenger fossilavhengigheten. Retningen avgjøres av valgene som tas nå – og av hvem som klarer å gjøre alternativene troverdige.

Fornybarnæringen har fått en anledning til å vise hva den kan bidra med. Den anledningen må brukes.

Kravet vårt bør være klart: Bruk pengene til å gjøre flere i stand til å velge fornybart. Det er slik vi reduserer både utslippene og sårbarheten før neste krise.