EU-kommisjonen foreslår ny anskaffelsesforordning – kvalitet skal telle minst 30 prosent
EU-kommisjonen vil samle dagens anskaffelsesdirektiver i én direkte anvendelig forordning. Forslaget skal gi enklere prosedyrer, større adgang til forhandlinger og tydeligere krav om at offentlige oppdragsgivere legger vekt på kvalitet, miljø og forsyningssikkerhet.
EU-kommisjonen la onsdag 9. september frem sitt forslag til en omfattende reform av regelverket for offentlige anskaffelser.
Kommisjonen foreslår å erstatte de tre eksisterende anskaffelsesdirektivene og anskaffelsesbestemmelser i sektorspesifikt regelverk med én samlet forordning. Målet er å gjøre reglene enklere, mer fleksible og mer ensartede i hele EU.
Forslaget bygger på omfattende konsultasjoner med offentlige oppdragsgivere, næringslivet, fagforeninger og sivilsamfunnet.
Offentlige anskaffelser utgjør ifølge Kommisjonen rundt 15 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt. Reformen ventes å gi årlige administrative besparelser på 650 millioner euro. Av dette skal offentlige oppdragsgivere spare 80 millioner euro, mens leverandørene skal spare 570 millioner euro.
Fra fem til tre prosedyrer
Et sentralt grep er å redusere antallet anskaffelsesprosedyrer fra fem til tre. Kommisjonen mener dette vil redusere kompleksiteten og forskjellene som har oppstått som følge av separate rettsakter og ulike nasjonale gjennomføringer.
Oppdragsgiverne skal samtidig få større fleksibilitet til å forhandle med leverandørene underveis i konkurransen. Forslaget legger også til rette for mer bruk av markedsdialog og enklere administrative prosesser.
Kommisjonens mål er at offentlige anskaffelser i større grad skal ligne innkjøp i privat sektor.
Det foreslås dessuten en egen innovasjonsprosedyre for utvikling og anskaffelse av innovative løsninger som ennå ikke finnes i markedet.
Kvalitet skal normalt telle minst 30 prosent
Beste forhold mellom pris og kvalitet skal etter forslaget bli den normale tildelingsmetoden.
Kvalitetskriterier skal som hovedregel vektes med minst 30 prosent. I arbeidsintensive kontrakter skal kvalitet telle minst 50 prosent.
Kravet kombineres med et «følg eller forklar»-prinsipp. En oppdragsgiver kan fravike vektingen dersom det forklares hvordan kvaliteten likevel skal sikres, for eksempel gjennom minstekrav i konkurransegrunnlaget.
Oppdragsgiverne skal systematisk vurdere både pris og kvalitet. Kvalitetsbegrepet kan blant annet omfatte miljømessige og sosiale hensyn, innovasjon, sikkerhet, motstandsdyktighet og europeiske preferanser.
Den enkelte oppdragsgiver skal fortsatt ha frihet til å velge hvilke kvalitetskriterier som er relevante, og hvordan de skal vektes i den konkrete anskaffelsen.
Én digital markedsplass for hele EU
Kommisjonen vil også etablere en integrert digital markedsplass for offentlige anskaffelser. Løsningen skal bestå av sammenkoblede og kompatible nasjonale konkurransegjennomføringsverktøy.
Leverandører skal kunne finne konkurranser og levere tilbud på tvers av EU gjennom en av de tilknyttede plattformene. Et «kun én gang»-prinsipp skal hindre at de samme opplysningene og dokumentene må leveres flere ganger.
Det legges også opp til automatisk kontroll av avvisningsgrunner.
Ifølge Kommisjonen skal den digitale markedsplassen gjøre det lettere for leverandører å få tilgang til nye oppdrag og bidra til at oppdragsgiverne mottar flere tilbud. Et felles rammeverk for datautveksling skal samtidig styrke åpenhet, ansvarlighet og arbeidet mot svindel.
Vil bruke anskaffelser til å styrke europeisk sikkerhet
Forslaget gjenspeiler også den økte geopolitiske betydningen av offentlige anskaffelser.
Oppdragsgivere skal få mulighet – og i enkelte tilfeller plikt – til å håndtere risiko knyttet til sikkerhet, sensitiv informasjon, cybersikkerhet og uønsket påvirkning fra tredjeland.
Nye regler om motstandsdyktighet og forsyningssikkerhet skal gjelde kontrakter med tilknytning til kritisk infrastruktur. Reglene skal bidra til mer diversifiserte leverandørkjeder, bedre forsyningssikkerhet og økt beredskap ved kriser.
Åpner for europeiske preferanser
Kommisjonen foreslår samtidig et overordnet rammeverk for europeiske preferanser i offentlige anskaffelser, innenfor EUs internasjonale forpliktelser.
Regelverket skal gjøre det tydeligere hvilke leverandører og produkter som omfattes av EUs internasjonale avtaler om markedsadgang.
Kommisjonen skal kunne innføre begrensninger dersom en analyse viser at et tredjeland ikke gir europeiske leverandører den markedsadgangen landet har forpliktet seg til. Begrensninger kan også brukes for å redusere kritiske forsyningsavhengigheter eller beskytte europeiske økonomiske sikkerhetsinteresser.
Må behandles av Parlamentet og medlemslandene
Forslaget er ikke endelig vedtatt. Den nye forordningen skal nå forhandles mellom Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union før den eventuelt kan vedtas og tre i kraft.
Reformen ble varslet i EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyens politiske retningslinjer for perioden 2024–2029.
Den skal blant annet svare på utfordringer som Den europeiske revisjonsretten tidligere har pekt på: fallende konkurranse, begrenset deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, få tilbud på tvers av landegrensene og stadig flere konkurranser med bare én tilbyder.
Forslaget følger også anbefalingene i Draghi- og Letta-rapportene, som fremhever offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å styrke Europas industri, fremme innovasjon, gjennomføre den grønne og digitale omstillingen og bedre den økonomiske sikkerheten.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!