Dette vet vi om EUs nye anskaffelsesregler før fremleggelsen 9. september

EU-kommisjonen varsler en omfattende reform av anskaffelsesregelverket. Tre direktiver kan bli erstattet av én forordning, kvalitet skal få større betydning enn i dag, og offentlige innkjøp skal brukes mer aktivt til å styrke europeisk industri, bærekraft og forsyningssikkerhet. De endelige detaljene blir først kjent når forslaget legges frem onsdag.

Torbjørn Leidal

EU-kommisjonen skal etter planen vedta sitt forslag til en ny «Public Procurement Act» 9. september 2026. Forslaget kan innebære den største omleggingen av det europeiske anskaffelsesregelverket siden direktivene fra 2014 ble vedtatt.

Kommisjonen har selv bekreftet at reformen skal forenkle anskaffelsesreglene, styrke digitaliseringen, innføre kriterier som gir europeiske leverandører fortrinn, og gjøre det lettere å ivareta miljø, sosiale hensyn, innovasjon og beredskap gjennom offentlige innkjøp.

Det fremgår både av Kommisjonens nyhetsbrev The Public Procurement Gazette og informasjonen som er publisert gjennom Public Buyers Community.

Tre direktiver kan bli én forordning

Den mest grunnleggende endringen er at de tre anskaffelsesdirektivene fra 2014 kan bli samlet i én felles EU-forordning. Dagens regelverk består av separate direktiver for klassisk offentlig sektor, forsyningssektorene og konsesjonskontrakter.

EU-kommisjonen har foreløpig ikke offentliggjort det endelige lovforslaget. Et omfattende utkast som er blitt kjent i sommer, viser imidlertid at Kommisjonen arbeider med å erstatte direktivene med én direkte gjeldende forordning.

Dette omtales også av det EU-finansierte samarbeidsprogrammet Interact og det tyske advokatfirmaet Noerr.

En forordning vil gi landene betydelig mindre rom for nasjonale tilpasninger enn dagens direktiver. Målet er å redusere forskjeller mellom landene og gjøre det enklere for leverandører å delta i konkurranser på tvers av grensene.

Nasjonale bestemmelser vil likevel ikke nødvendigvis forsvinne helt. Det avgjørende blir hvor uttømmende forordningen utformes, og hvilket handlingsrom den gir medlemslandene.

Kvalitet skal telle mer

Det lekkede utkastet peker mot en klar dreining bort fra konkurranser som i hovedsak avgjøres på pris.

Ifølge Reuters skal kontraktene som hovedregel tildeles på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Utkastet skal inneholde krav om at kvalitetskriterier vektes med minst 30 prosent. For arbeidsintensive kontrakter skal minimumsvektingen være 50 prosent.

Dersom bestemmelsene blir stående, vil de kunne få stor betydning for blant annet renhold, helse- og omsorgstjenester, bygge- og anleggsarbeider og andre kontrakter hvor lønns- og arbeidsvilkår og kvaliteten på leveransen står sentralt.

Tallene er imidlertid hentet fra et utkast og må behandles som foreløpige frem til Kommisjonen offentliggjør sitt endelige forslag.

Åpner for europeisk fortrinn

Et annet sentralt element er innføringen av såkalte europeiske preferansekriterier. Offentlige anskaffelser skal brukes mer aktivt for å styrke europeisk konkurransekraft, økonomisk sikkerhet og motstandsdyktige forsyningskjeder.

Ifølge utkastet kan offentlige oppdragsgivere få adgang til å avvise tilbud i større kontrakter dersom mindre enn 50 prosent av innholdet har europeisk opprinnelse. Det kan også bli mulig å favorisere europeiske leverandører i strategisk viktige sektorer.

Forslaget ser dermed ikke ut til å innebære et generelt og obligatorisk «kjøp europeisk»-krav. Det skal i stedet etableres verktøy som kan brukes i bestemte kontrakter og sektorer.

Ordningen må også utformes innenfor EUs internasjonale forpliktelser. Leverandører fra land som har markedsadgang gjennom WTOs avtale om offentlige anskaffelser eller handelsavtaler med EU, kan derfor fortsatt omfattes av retten til likebehandling.

For Norge blir det særlig viktig hvordan «europeisk» defineres. Som EØS-land vil Norge normalt stå i en annen posisjon enn tredjeland uten avtale om adgang til EUs anskaffelsesmarked.

Beredskap og utenlandsk kontroll

Reformen skal samtidig gi offentlige oppdragsgivere en tydeligere rolle i arbeidet med økonomisk sikkerhet.

Det lekkede utkastet åpner ifølge Reuters for at oppdragsgivere kan undersøke om en leverandørs eierskap, finansiering eller kontrollstruktur innebærer fare for utenlandsk innblanding. Det kan også tas hensyn til om leverandøren er underlagt lovgivning i et tredjeland som kan kreve utlevering av sensitive opplysninger.

Risiko knyttet til kritisk infrastruktur, cybersikkerhet, leverandørkjeder, strategiske avhengigheter og utenlandsk påvirkning kan dermed få større betydning ved valg av leverandør.

Sterkere miljø- og samfunnskrav

Kommisjonen har offisielt varslet at miljø, sosiale hensyn, innovasjon og motstandsdyktighet skal integreres bedre i anskaffelsene.

Utkastet legger opp til et mer sammenhengende system for strategiske anskaffelser. Det skal blant annet etableres et grunnlag for obligatoriske miljøkrav i utvalgte produktkategorier. Sirkulære løsninger, bruk av resirkulerte og reparerte produkter, materialgjenvinning og energieffektivitet er blant områdene som trekkes frem.

Dette betyr likevel ikke at det allerede er bekreftet et generelt, bindende miljøkrav for alle offentlige anskaffelser. Det endelige omfanget, hvilke kontrakter som omfattes og hvordan kravene skal dokumenteres, blir først klart når forslaget publiseres.

Felles digitalt marked

Digitalisering er en av hovedpilarene i reformen. Kommisjonen vil utvikle et mer sammenhengende digitalt europeisk marked for offentlige anskaffelser.

Utkastet inneholder blant annet elektroniske virksomhetsopplysninger som leverandørene skal kunne gjenbruke i flere konkurranser, bedre samhandling mellom nasjonale konkurransegjennomføringsverktøy og felles dataområder på nasjonalt nivå og EU-nivå.

Målet er å redusere dokumentasjonsbyrden, særlig for små og mellomstore bedrifter, og samtidig forbedre tilgangen til anskaffelsesdata.

Nye og mer fleksible prosedyrer

Det foreløpige utkastet åpner også for en betydelig omlegging av selve konkurranseformene. En åpen prosedyre med adgang til forhandling kan bli den nye hovedmodellen.

I tillegg er det skissert en forenklet dynamisk prosedyre for gjentakende kjøp av standardiserte varer og tjenester og en egen innovasjonsprosedyre for utvikling og kjøp av løsninger som ennå ikke finnes i markedet.

Oppdragsgivere kan dessuten bli pålagt å publisere en behovsplan ved begynnelsen av hver budsjettperiode. Det skal gi leverandørene bedre forutsigbarhet og gjøre det mulig å planlegge strategiske hensyn tidligere.

Også disse punktene bygger på det foreløpige utkastet og kan bli endret før fremleggelsen.

Blir ikke automatisk norsk lov

Selv om EU velger en forordning, vil reglene ikke automatisk begynne å gjelde i Norge samtidig som i medlemslandene.

En vedtatt EU-forordning må først vurderes som EØS-relevant og deretter innlemmes i EØS-avtalen. Norge må også gjennomføre nødvendige lov- og forskriftsendringer. En forordning skal som hovedregel gjennomføres uten omfattende nasjonal omskriving, men tidspunktet og eventuelle EØS-tilpasninger avgjøres gjennom EØS-prosessen.

Dersom forslaget vedtas i den formen som nå er skissert, kan det derfor få store konsekvenser for den norske anskaffelsesloven og tilhørende forskrifter. Det vil samtidig kunne begrense muligheten til å opprettholde norske særregler på områder som reguleres uttømmende av forordningen.

Først et forslag

Dokumentet som legges frem 9. september, blir Kommisjonens forslag – ikke ferdig vedtatte regler. Deretter skal forslaget behandles og forhandles av Europaparlamentet og EUs medlemsland i Rådet.

Det er derfor for tidlig å slå fast når regelverket blir vedtatt, når det begynner å gjelde, eller nøyaktig hvordan det vil påvirke norske oppdragsgivere og leverandører.

Retningen er likevel tydelig: EU ønsker et enklere og mer enhetlig anskaffelsesregelverk, mindre vekt på laveste pris, sterkere strategiske krav og større adgang til å bruke Europas offentlige innkjøpsmakt til å fremme industri, sikkerhet og beredskap.