Kan noen gi dama biogass?

Julie Brodtkorb og DieselBrølet krever lavere dieselavgifter. Det er forståelig at anleggs- og transportnæringen reagerer på høye drivstoffkostnader. Men dersom politikerne igjen gjør fossil diesel billigere, må de samtidig sørge for at de fornybare alternativene blir konkurransedyktige.

LEDER

Og det går opp, og det går ned.

Sommerens politiske strid om drivstoffavgiftene viser hvor vanskelig det er å forene hensynet til folks økonomi med behovet for å redusere bruken av fossilt drivstoff.

Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund har sammen med lastebilsjåfør Jan Erik Rafoss, mannen bak aksjonen DieselBrølet, krevd lavere dieselavgifter. Aksjonen mot høye drivstoffpriser har samlet nærmere 50.000 medlemmer.

Engasjementet er forståelig. For entreprenører, lastebileiere og andre transportører er diesel ikke et luksusprodukt, men en nødvendig innsatsfaktor. Kraftige prisøkninger kan ramme lønnsomheten, svekke konkurransekraften og i siste instans føre til høyere priser for både offentlige og private kunder.

Men løsningen kan ikke være å gjøre fossil diesel varig billigere.

Midlertidige avgiftskutt kan være nødvendige i en ekstraordinær situasjon. Problemet oppstår dersom kortsiktige krisetiltak blir stående så lenge at de endrer konkurranseforholdet mellom fossile og fornybare drivstoff.

Tilskudd til biogassanlegg, sirkulærøkonomiske prosjekter og utslippsfrie kjøretøy er lite verdt dersom staten samtidig bruker avgiftssystemet til å gjøre fossil diesel mer attraktiv. Da risikerer myndighetene å subsidiere det grønne skiftet med den ene hånden og sabotere det med den andre.

Biogass må inn i avgiftsdebatten

Debatten handler foreløpig først og fremst om hvor mye bensin og diesel skal koste. Den burde i større grad handle om hvordan transportører faktisk skal kunne velge bort fossilt drivstoff.

Elektrifisering er en viktig del av svaret. For personbiler og deler av varetransporten har utviklingen kommet langt. Men tungtransport, renovasjonsbiler, busser og anleggsmaskiner stiller andre krav til rekkevidde, nyttelast, ladeeffekt og energiinfrastruktur.

Her må biogass få en langt tydeligere plass.

Biogass kan produseres av matavfall, husdyrgjødsel, avløpsslam og andre organiske restressurser. Produksjonen kan dermed løse flere oppgaver samtidig: redusere utslipp, behandle avfall, utnytte lokale ressurser og skape arbeidsplasser og verdier i distriktene.

Biogass kan også lagres og brukes når energien trengs. Det gjør drivstoffet særlig relevant på steder der strømnettet er svakt, eller der etablering av tilstrekkelig ladeinfrastruktur vil være kostbart og tidkrevende.

Elektrisitet og biogass må derfor ikke behandles som konkurrerende teknologier. Norge trenger begge deler. Elektriske kjøretøy vil være det naturlige valget i mange deler av transportmarkedet, mens biogass kan fylle en avgjørende rolle der elektrifisering foreløpig er vanskelig eller uforholdsmessig kostbar.

Investeringene krever forutsigbarhet

Transportører kjøper kjøretøy som skal brukes i mange år. Biogassprodusenter investerer store beløp i produksjonsanlegg, oppgraderingsutstyr og fylleinfrastruktur. Ingen av dem kan basere beslutningene sine på avgiftspolitikk som endres fra måned til måned.

Når fossil diesel gjøres billigere på kort varsel, rammes ikke bare salget av fornybart drivstoff. Usikkerheten kan også føre til at planlagte investeringer utsettes eller skrinlegges.

Biogass kan bli mer konkurransedyktig

Politikerne må derfor bruke drivstoffdebatten til noe mer enn å diskutere hvor lenge det siste avgiftskuttet skal vare. Norge trenger en langsiktig plan for hvordan skatter, avgifter, støtteordninger og offentlige anskaffelser samlet skal bidra til overgangen fra fossil energi til elektrisitet, biogass og andre fornybare energibærere.

Midlertidig støtte til utsatte husholdninger og næringer kan være nødvendig. Men hjelpen bør rettes mot dem som faktisk trenger den, i stedet for å gis som generelle rabatter på fossilt drivstoff. Et målrettet tiltak kan dempe kostnadene uten samtidig å svekke lønnsomheten i grønne investeringer.

Gi næringen et reelt alternativ

Maskinentreprenørene og transportnæringen har rett i én ting: De kan ikke forventes å gjennomføre det grønne skiftet alene. Dersom myndighetene ønsker at næringen skal velge fornybart, må alternativene være tilgjengelige, driftssikre og økonomisk forsvarlige.

Svaret på DieselBrølet bør derfor ikke bare være ja eller nei til lavere dieselavgift. Svaret bør være en politikk som gjør det mulig å fylle biogass, lade elektrisk eller velge andre utslippsreduserende løsninger – uten å påta seg en urimelig økonomisk risiko.

Politikk omtales gjerne som det muliges kunst. Nå må regjeringen og Stortinget vise at det er mulig å ivareta både næringslivet, distriktene og klimamålene.

En sommer med omfattende branner flere steder i Europa minner oss om at klimaendringene ikke tar pause fordi energiprisene stiger. Derfor må politikerne passe på at de ikke heller bensin på flammene.

Julie Brodtkorb etterlyser billigere diesel til entreprenørene. Vårt forslag er at noen også gir dama biogass.