Mikroalger kan bidra til bedre utnyttelse av biorest, viser forskningsprosjekt

Et nylig konkludert SINTEF-prosjekt har undersøkt om biorest kan brukes til å dyrke mikroalger som igjen kan bli fôr i matproduksjonen. Teknologien kan bidra til å øke sirkulariteten i biogassproduksjonen, forteller prosjektlederen.

Markus Espinoza

Norge ønsker å øke biogassproduksjonen. I forbindelse med oppskaleringen melder særlig ett spørsmål seg:

Hva gjør vi med all bioresten?

Det var dette forskerteamet til Cansu Birgen i SINTEF satte søkelyset på gjennom prosjektet BioInnova.

– Biorest er et verdifullt produkt, men det krever behandling. Bioresten har ofte et altfor høyt næringsinnhold til å kunne slippes ut direkte, fordi det kan føre til forurensning, forteller hun.

– Så vi spurte oss selv: Hva er det egentlig vi sitter igjen med, og hva kan vi bruke det til?

Logistikkutfordringer

Stortinget har satt som mål at Norges årlige biogassproduksjon skal økes med én TWh. Større produksjon av biogass vil naturlig nok også gi større mengder biorest.

I forbindelse med prosjektet gjennomførte SINTEF en kartleggingsstudie av norsk biorestproduksjon. Studien viste at Norges biogasspotensial kan økes til nesten fire TWh. Dersom produksjonen når dette nivået, vil den årlige mengden biorest øke fra dagens 3,8 millioner tonn til 36,4 millioner tonn.

Det vil skape betydelige logistikkutfordringer.

– Bruken av digestat (biorest – red. anm.) som gjødsel er sesongbasert. Produksjonen av digestat vil derfor ikke alltid samsvare med etterspørselen i landbruket, sier Birgen.

Bioresten må dermed kunne lagres og transporteres. Før transport skal den gjerne behandles til en tørrere masse, enten gjennom avvanning eller termisk tørking. Særlig tørking krever store mengder energi.

Håndtering av biorest kan dermed ofte være en ressurskrevende og dyr oppgave for biogassprodusenter.

Topptung forskning på Ås

Kompetanse på alger

En mulig løsning på logistikkutfordringene er å bruke bioresten som vekstmedium for mikroalger. Det kan samtidig åpne nye bruksområder for næringsstoffene i bioresten.

Birgen forteller at SINTEF har lang erfaring med dyrking av alger under forskjellige forhold. I BioInnova har forskerne undersøkt hvordan mikroalgene vokser i biorest fra fiskeslam. Forsøkene har gitt gode resultater, ifølge Birgen.

– Mikroalger tar opp nitrogen, fosfor og karbon og bygger på den måten biomasse. Algene fungerer dermed som en form for lagring av disse verdifulle næringsstoffene.

– Når næringsstoffene er bundet i biomassen, kan de enklere transporteres i form av algemasse eller brukes som fôr.

Algemasse brukes allerede som fiskefôr, men kan i teorien også inngå i fôr til andre produksjonsdyr.

Industriell symbiose

Bruken av mikroalger vil fungere best dersom teknologien integreres i lokale verdikjeder, med kort vei mellom tilgangen på biorest og bruken av algemassen.

– Ta for eksempel et oppdrettsanlegg som sender fiskeslam til biogassproduksjon. Da sitter vi igjen med digestat som kan føres inn i tanker for dyrking av mikroalger. Mikroalgene kan deretter brukes som fôr i oppdrettsanlegget.

På denne måten kan mikroalgene bidra til å lukke kretsløpet mellom oppdrett og biogassproduksjon.

Ikke en mirakelkur

Birgen understreker at mikroalger ikke er det eneste svaret på utfordringene knyttet til håndtering av biorest.

– Det er ikke en magisk løsning på problemet, understreker hun.

– Men det er en god måte å gjenvinne næringsstoffer på og skape større sirkularitet i verdikjeden.

Samtidig kan teknologien gjøre det mulig å utnytte mer av de norske ressursene og redusere behovet for importert fôr.

– Mikroalgeteknologien kan også få betydning for matsikkerhet og beredskap, fortsetter hun.

– Hvis vi ikke har nok fôr, har vi heller ikke nok mat.

Veien videre

SINTEF-prosjektet har så langt konsentrert seg om biorest fra fiskeslam. Birgen ønsker å eksperimentere videre med andre typer råstoff, gjerne i nærmere samhandling med et biogassanlegg.

– Det ville vært interessant å undersøke dette i industriell skala, ved et faktisk biogassanlegg som produserer digestat fra et relevant råstoff, som for eksempel husdyrgjødsel.